9 / 16
16
BLADET FOLKESPORT 2 - 2008
Dødsmarsjen
Tekst og foto:
John Stensbye
Bakgrunn:
Dødsmarsjen startet i 1970, med
kun 65 deltagere. Bakgrunnen for
arrangementet, skriver seg fra året
før, 1969, da «Walking Club
Kadee », deltok i Nijmegen. Tanken
om å starte en egen marsj festet seg
og i 1970 deltok 65 ungdommer på
sin første 100 km. Iløpet av 1971
ble det aktivt reklamert for døds–
marsjen gjennom brosjyrer på ulike
arrangement. Dette, i tillegg til
jungeltelegrafen, førte til at antallet
deltakere økte for hvert år og alle–
rede i 1977 var det over 2 000 del–
takere . Til tross
for dårlig vær
fullførte ca 65%.
Dodentocht, som
det heter på
flamsk, · blir med
dette
Europas
største 100 km
vandring
med
nesten 9000 del–
takere.
Fra drøm og
tanke
til
planleg–
gmg:
En høstdag i sep-
tember 2006 prater to karer med
hverandre, Egil Johnsen og under–
tegnede, som de til stadighet har for
uvane å gjøre, om hvilke marsjer
man skal gå, hvor man skal reise
osv. Det blir selvsagt snakk om
Hervejsvandringen, Nijmegen, og
denne. «Du har ikke tenkt på å gå
Dødsmarsjen», klinger det på
karakteristisk Stavanger-dialekt.
«]o!», nesten roper jeg entusiastisk,
«de siste 10-15 årene har jeg drømt
og tenkt på den!» Man har jo tidli–
gere gått Sandefjordstiern,
m.fl,
pluss de 3 store i utlandet,
Nijmegen, Hervejsvandringen og
Appeldoorn . Dette er liksom den
siste store utfordring. Vi trenger
~
Il
BLADET FOLKESPORT 2 - 2008
ikke lang t enkepause før vi bestem–
mer oss .
Planlegging begynner. Vi finner
fort ut at marsjer blir arr angert fre–
dag 10. august 2007, kl 2 1.00. Så
fant vi et hotell, etter litt søking og
hjelp fra arrangøren, Best Western i
St . Niklas, 10 km fra start/mål. Det
neste punktet var selvsagt å melde
seg på . Påmeldingsskjema blir
sendt og penger overført. Flybillet–
ter ble kj øpt hos SAS, som viste seg
å være like billige og bra som de
såkalte billige selskapene. Da var
alt på plass, og vi bare gledet oss
l
Dette skulle bli så knall! Og bedre
skulle det bli!
Da man en vårdag i 2007 var på
besøk i Haugesund, klarte man
selvsagt ikke å holde kjeft om sine
planer for fremtiden, og da viste det
seg at Steinar Hanssen også hadde
t enkt, drømt, og hatt lyst på denne
marsjen i ma11ge år. Inn på auto–
raute, flytider og priser, og inn i
tenkeboksen. Man må selvsagt se
an flypriser, fri på jobben, osv. En
junidag man sitter i Tromsø på vei
til junihelga i H ammerfest, renner
det inn en tekstmelding: <<Steinar
har meldt seg på» . •
Sommeren flyr forbi , det blir
august, og to ivrige karer setter seg
på flyet til Brussel torsdag 9.
august. Vel framme der, spør vi oss
fram til tog til St. Niklaas. Det
pekes og forklares, og vi bortover
17
med hver vår koffer t. Vel framme i
St. Nildaas, ved 21 -tiden, er det
ikke en drosje eller en levandes sjel
å se, men vi beveger oss mot det
som ligner sentrum. Med bagasje,
og vår iver etter å komme fram,
tusler vi inn på det nærmeste sivili–
serte sted vi ser, et hotell.
En meget vennlig resepsjonist
drar fram et turistkart, og tegner og
forklarer, på godt engelsk. Som
erfaren Tur-O vandrer finner vi
omsider Hotellet, og der sitter alle–
rede Steinar og venter på oss !l
Fullførelsen:
Fredagen opprinner med litt som–
merfugler i magen. Dette er nesten
for godt til å være sant! Litt hand–
ling, spising, og avslapning, før
man i 14-15 tiden tar toget bort til
startsteder, Bornem. Der er det
allerede liv og røre. Inn i teltet for å
hente startkort og det man ellers
skulle trenge. Vi setter oss ned for å
se på livet, og
i
en av hovedgatene
er det hengt opp bannere med års–
tall, og antall startende.
Ved 18-tiden, 3 t imer før start,
beveger vi oss mot selve startlinja.
Ukjente som vi er alle tre, Egil
Johnsen, Steinar Hanssen og meg,
lar vi oss bare følge med den vesle
strømmen. Under en portal, der blir
startkort skannet, og vi fortsetter å
gå. Alle tre undres over om vi nå
har startet, til tross for at det enda