TMN-1998-1

målet er selvsagt å få se midnatts–

sola, men det har ikke skjedd så

ofte. Det fine er at positiviteten

merkes på hele arrangementet.

Man kan ikke forvente at alle

arrangørene skal legge ned så mye

arbeid i ett arrangement, men det

kan være det lille ekstra som gjør

turmarsj en til en positiv og god

opplevelse. Ikke minst blide og

positive arrangører.

Apropos arrangører, så vet jeg at

mange sliter med økonomien etter

et marsjarrangement. Det koster å

investere i nye medaljer og merker

hvert å r, og særlig kan det bli ei

større lagerbeholdning med årene,

ettersom deltakerantallet går ned.

H er bør vi tenke litt nytt, og lage

noe som koster arrangørene min–

dre. Det blir fort en 1000-lapp i

nyinvestering hvert år for en liten

klubb. Hva med å følge ti-på-topp

tanken. Sette opp 10 marsjer i

regionen, og den som fullfører 7

eller flere får en spesialdesignet

medalj e

et kaffekrus med NFF–

logoen. Det kunne være en erstat–

ning for alle enkeltmedaljene, og en

invitasjon til å konkurrere mot

hverandre om hvor mange turer du

klarer i løpet av en sesong.

Dessverre har tiden også blitt

slik at færre vil hjelpe til på et

arrangement. Folk er så opptatt

med andre ting. Jeg vet ikke hvor–

dan vi kan snu det, men jeg vil gj er-

BLADET FOLKESPORT 2 - 2008

ne være med på å snu trenden om

jeg kan.

Til slutt så vil jeg komme med en

anmodning til Forbundet sentralt

om å gjøre noen henvendelser til

lokallag i Lofoten for å få noen

marsjer

der.

Tidligere

ble

Lofotma rsjen arrangert, og ønsker

man gode naturopplevelser i mek–

tig natur, så er Lofoten blant ener–

ne. Jeg håper også at det blir gjort

mer i forhold til koordinering av

marsjene. Dette var bedre fø r. I dag

arrangeres flere marsjer samme

helg med 10-15 mils avstander

mellom. Det er etter dagens måle–

stokk, korte avstander. Kanskje for–

bundet må bruke noen ekstra res–

surser på å gå over terminlisten fra

A til

Å,

og komme med forslag til

arrangørene om å flytte på arrange–

ment, dersom det kan gjøre tilbudet

bedre, og samle flere marsjer på en

helg. Jeg våger også å komme med

et forslag på å utvide sesongen ved

å legge flere marsjer til april/mai og

september/oktober. Sommermåne–

dene blir ofte for korte, og jeg tror

at en større spredning av marsjene

kan bidra til at deltakertallet stiger.

Dette var noen tanker fra meg.

Jeg håper fortsatt å delta på mange

turmarsjer, og treffe mange blide

mennesker som har tid til en liten

prat både underveis og etter turen.

La oss ta et felles løft for å gjøre

turmarsjene attraktive igjen.

BLADET FOLKESPORT 2 - 2008

Gaugen Marsjklubb

Tekst og foto:

Kjell Erik Wæraas

Gaugen Marsjklubb (GMK) er

en turmarsjklubb som er regist–

rert i Sandnes, men har arrange–

ment i kommu nene rundt

Stavanger og Sandes. Klubben

ble stiftet

1982 som den første

ma rsjklubben i distriktet, og

hovedoppga ven for klu bben de

førs te åren e var å arrangere

Gaugenmarsjen med en 100 km

løype. Fram til dannelsen av

GMK var det bare idrettslag og

lignende som arrangerte mar–

sjene, som hadde mange delta–

ker, opp til 2-3000. Det ble

penger av slikt og det var kan–

skje hovedmotivet for arran–

gørene?

Gaugenmarsjen hadde i starten i

underkant av 1000 deltaker, hvorav

ca 100 gikk 100 km løypa. Det kom

tilreisende fra store deler av landet,

og det var ordnet med overnatting på

skoler, slik som var va nlig på den

tiden. Ved starten var det tilstrekke–

lig å arrangere et stort arrangement i

året, men det har utviklet seg slik at

vi nå har 12 - 14 marsjer.

Utviklingen av Gaugenmarsjen

har hatt samme tendens som for de

fleste andre, og nå er antallet delta–

kere i overkant av 100, 100 km

løypa er borte for mange år siden og

Håkon Emmerhoff og Kjell Erik Wæraas

det er ikke mange som går den lange

løypa, 20 km heller. Gj ennomsnitts–

alderen på deltakerne har også ste–

get, og av de som ennå deltar er det

mange som var med fra starten. Ved

en undersøkelse på ett av våre arran–

gement var over 30

over 70 år. Vi

får ta det som et bevis på fornuften

med vår virksomhet at så mange kan

være aktive

en relativt høy alder,

men samtidig er det et faktum til

refleksjon og ettertanke.