12 / 16
22
Utenfor startlokalet til LHL.
BLADET FOLKESPORT 2 - 2008
lige Krokenmarsjen, og
i
år
deltok 72 ivrige vandrere på
en litt fuktig dag med sludd
i luften.
I en tid med stadig ned–
gang
i
antall deltakere på
turmarsjer over hele landet,
så også i Tromsø, må
Tromsø Turmarsjhelsel ag
kunne si seg fornøyd med at
det i år var en liten oppgang
i deltakelsen på Tromsø–
marsjen og Krokenmarsjen,
i forhold til i 2006.
"~~~
Ny
forskning om kreft
mer mosjon i frisk luft
Det kommer hele
tiden nye resultater fra forsk–
ning på kreft, heldigvis. Denne gan–
gen er det lege Stig Bruset og evolu–
sjonsbiolog Ivar Mysterud som presen–
terer resultater fra forskningen i
magasinet Mat
&
Helse. De sier at cel–
lene som utvikler kreft har et lavere
innhold av oksygen enn friske celler.
Dermed konkluderer de at tilgang til
oksygen til celler kan redusere sjansen
for å få kreft og sannsynligvis også
redusere utviklingen av oppstått
kreft.
Tilgang til mye oksygen får vi
gjennom friluftsaktiviteter som for
eksempel turmarsjer. l tillegg er det
viktig at oksygenet kommer fram til
cellene. Her er det viktig å passe på å
ha en jernholdig kost. Det er også vik–
tig å tilføre kroppen tilstrekkelig med
omega 3 og 6, helst i balansen 1:2. For
oss som går mye er det en trøst at
fysisk aktivitet øker blodomløpet og
dermed også tilgangen på oksygen til
cellene.
Forskerne ønsker også at vi skal ha
et like lavt forbruk av insulin som våre
forfedre. Insulin er et hormon som
kroppen bruker til å bryte ned sukker
i blodet. Dermed er det bare å spise
mindre av det hvite sukkeret og alle
næringsmidler som inneholder det.
Slike råd gir ingen garantier, men en
får nok en større prosentvis sjanse for
å unngå kreft.
BLADET FOLKESPORT 2 - 2008
23
Om
deltakelse
på
turmarsjer
Tekst:
Eli-Annie Marthinussen, Harstad
Det er nå 15 år siden jeg gikk min
første turmarsj. Den gikk til en
liten fjelltopp i Harstad, Gangsås–
toppen. Jeg husker det godt. Vi var
7-8 jenter (lotter ) som drev kafe på
DKN-marsjen, og deltakerne kom
etter marsjen og fortalte oss hvor
flott det var. Da bestemte vi oss for
å gå den, ri ktignok to dager seinere
sammen med de andre arrangø–
rene. Det var som et Kinder-egg, jeg
hadde mange opplevelser på en
gang. Det var sosialt, fin trim og jeg
fikk en ny opplevelse av naturen og
miljøet rundt meg. Deretter ble det
mange marsjer på meg, men de siste
å rene har det blitt mindre av det.
De første årene gikk jeg for det
meste turmarsjer i nærområdet.
Samlet på kilomet er og meda l–
jer/merker. .Jeg gledet meg til å
komme i må l, for da tok vi en kopp
kaffe og en vaffel i klubbhuset, og
delte felles opplevelser med andre
deltakere. Det var et mi ljø som jeg
trivdes godt i. Etter hvert prioriter–
te jeg å dra på marsjhelgene for å få
enda mer ut av turene, og noen år
etter det igjen satt jeg som arrangør
av en turmarsj.
I dag går jeg ikke så mye, men
når jeg skal velge ut hvi lke marsjer
jeg ska l gå, da ser jeg etter noen
turer som gir meg en større natur–
opplevelse, for eksempel Svarta
Bjørn-marsjen og Fjellvåken.
Turmarsjene som i hovedsak følger
hovedveien, og som mangler ele–
menter av god naturopplevelse,
bålkaffe eller litt underholdning
med mer, de tiltaler meg ikke len–
ger. Dessverre.
Hennie B. Riise har i lederen
noen ganger ettersp urt den gode
sosiale ånden som vi ti d ligere
hadde på turmarsjene. Jeg stiller de
samme spørsmålene. Hvorfor har
fol k fått det så tr avelt med å
komme seg ut på marsj (noen vil
helst starte lenge før tiden og blir
en smule sure om de holdes igjen),
og når turen er fu llført, har mange
det travelt med å komme seg hjem
at de ikke har t id t il en prat over en
kaffekopp. Jeg har ikke svar på det,
men savner miljøet.
Av alle de fine ma rsjene jeg har
gått , vil jeg eksempelvis trekke
fram en enkel turmarsj som «lever
godt» fortsatt etter mange år, og
som jeg koser meg veldig på . Det er
Midna ttsolma rsjen i Kvæfjord.
Det er alltid like trivelig å gå denne.
Løypa fø lger en kult ursti, blanda–
koret underholder underveis, og
lukta av bålkaffe sitter i nesen .
Turen starter kl. 22 om kvelden , og