10 / 16
18
KIVI
50
er 2
1h
time igjen til start, eller hva
som skjer. Etter noen hundre meter
finner vi det ut. Plutselig ser vi
startpunktet ca 50 meter foran oss,
og imellom oss og startpunktet, har
folk satt seg ned, på bare asfalten.
Hele veibredden. Venter på å få
starte om «bare» 2
1h
time!
Spørsmålet melder seg selvsagt, hva
gjør vi nå?
Det var i grunn ikke så mye å
gjøre. Det var bare å sette seg ned,
og håpe man ikke fikk krampe
i
legger og lår, før man startet. Etter
hvert som tiden sneglet seg fram-
BLADET FOLKESPORT 2- 2008
over, ble det stadig
fullere bakover, til
det tilslutt var
mennesker
som
satt, helt sikkert
helt tilbake til
skanningen som
ble foretatt noen
hundre meter leng–
er bak!
21.00, starten går
og vi starter med
friskt mot, sam–
men med over 8-
9000
andre.
Merkingen, i den
grad det var nød–
vendig, er mer enn
bra nok. Rast e–
plasser er det på ca
hver 8.- 9. km,
men disse blir selv–
sagt tettere etter
hvert. Her var alt gratis, kaffe, te,
iste, cola, vann, saft, epler, appelsi–
ner m.m.
Egil Johnsen, t.v, undertegnede,
t.h, og Steinar Hanssen, fotografen,
vurderer å snu og gå tilbake. Så
langt så godt. Ca 6 km til er det
middagsrast, hvor dagens høyde–
punkt kommer for en dag. For de
som hadde betalt noen euro ekstra,
fikk man en ordentlig middag.
Mens man satt der og spiste, drakk,
og hadde en velfortjent rast, med
sko og sokker av, og beina på nabo-
BLADET FOLKESPORT 2 - 2008
stolen, ljomer Diggilo-diggelei ut av
stereoanlegget. Kommentaren er
selvsagt at << neste låt blir vel
Framling», men det ble fa ktisk
bedre. Noen som husker hvem som
vant i 1985? Nettopp, Bobbysocks
med << La det Swinge»! Flagget vårt,
dvs mitt, da jeg var den eneste som
var så lur og erfaren at jeg hadde
ta tt det med, vaiet som det aldri
hadde gjort før! Akkurat der og da
kunne det ikke bli bedre!
Men, vi måtte jo videre. Vi tre
klarte å holde følge
i
ytterligere
noen kilometer, men skal man gå så
19
langt, skal man ha ganske likt
tempo for at det skal gå . Steinar
forsvant avgårde som et olja lyn,
Egil va r bedre trent enn meg, og jeg
tusla videre på gammal ru tine, selv–
om jeg tydeligvis var ute av form til
så lange marsjer.
Ettersom man star tet freda g
21.00, hadde man fram til lørdag
21 .00 til å komme seg
i
mål. Dvs.
at man vandret hele natten, og mes–
teparten av lørdag morgen, formid–
dag og ettermiddag. Da var det dei–
lig å komme inn i haller, hvor man
slumret en 20-30 minutters tid.