12 / 36
oss. Det gjorde han også. Løypene
her var helt fantastiske. Vi gikk på
skogsbilveier og gode stier i en
nydelig natur. Etter hvert kom vi så
høyt at bjørkene fikk tydelig preg
av sterk vind. De var vridde og
bøyde.
Helt oppe kom vi til en topp
med en storslagen utsikt. Været var
ikke helt topp, men det gjorde ikke
noe så lenge det ikke striregnet.
Kommentaren fra Dennis var:
”Førr en utsikt”. Han hadde hele
tida funnet spennende ting som han
snakket om. Han stilte mange
utfordrende spørsmål om det meste
etterhvert som vi gikk. Slik er det jo
når en er åtte år. I motbakkene
mente han nok at det var litt tungt,
men nedover var han fremst i løypa
med stor fart. Bestemor Else Løvli
var imponert over tempoet.
På rasteplassen ble det
servert gratis saft med en
spesiell smak. Det viste
seg at helsesportlagets
medlemmer plukker krø-
kebær på dugnad. Disse
blir det laget saft av og
frosset. Siden blir saften
brukt til drikke på mar-
sjene. Han som serverte
dette fortalte at det gikk
an å lage annet drikke
også av krøkebær. Vi
kunne få smake på det
hvis vi kom hjem til han
om kvelden. Vi forklarte
at vi overnattet i Tromsø. Det var
ikke noe problem, vi kunne over-
natte hos han. Må en til Nord-
Norge for å treffe slike gjestfrie
mennesker?
Etter rasten kunne vi gå rett til
mål eller fortsette noe lengre. Vi
bestemte oss for å gå den mellom-
ste løypa på 10 km. Den var like fin
videre. Det var kun de to siste km
som gikk på asfalt. I mål fikk vi
flott medalje og stempler. Etterpå
var det hyggelig prat og lapskaus.
En kan ikke ha det bedre på tur-
marsj! Noen vil kanskje si at det
ikke var så mange som deltok, men
jeg har deltatt på turmarsj i store
byer med færre enn 57 deltakere.
Det er flott at denne lille bygda
samler såpass mange. Men for all
del, jeg ser jo helst at alle arrangø-
12
BLADET FOLKESPORT 3 - 2005