14 / 36
klippe i kortet, fortelle hvor vi
skulle gå og gi oss opplysninger om
handelsstedet. Vi traff han nesten
over alt. Han var rask som en vind
og hele tiden hjelpsom. Folke-
sporten skulle ha flere slike
personer.
Videre gikk løypa etter de stiene
og veien som det i tidligere tider ble
fraktet varer fra handelsstedet.
Mye av varene ble sikkert båret på
ryggen. Hvis det da var like flott
vær som det vi hadde, måtte det
sikkert bli lagt igjen mye
svette. Også denne marsjen
var vi svært godt fornøyd
med. To korte etapper på
asfalt, resten gikk på nydeli-
ge stier og grusvei.
I mål ble vi fortalt at den
yngste som hadde gått var
bare tre år. Vi fikk tak i
Vegard Leikvik og tok et
bilde. Det var første gangen
han hadde gått marsj, men
han skulle gå flere ganger.
Det var litt tungt å gå, mente
han.
Det er hyggelig å se at det
kommer barn og unge med i
løypene.
Videre ble jeg også fortalt
at det var en person som
hadde tegnet alle medaljene
som Helsesportlaget hadde.
Dermed måtte jeg få tak i
Astrid Ingebrigtsen og ta en
prat med henne. Hun ble
forstyrret i sin samtale med hjem-
kommet familie. Likevel stilte hun
velvillig opp.
Jeg var nysgjerrig på hvordan
hun klarer å få ideene til motiv på
alle disse medaljene. Astrid forkla-
rer at hun bruker mange innfalls-
vinkler. Hun tar utgangspunkt i
selve marsjen og da kan motivet
noen ganger gi seg selv. Andre
ganger sitter hun ute i naturen og
tegner det hun ser, eller hun bruker
14
BLADET FOLKESPORT 3 - 2005