Det motsatte av over-
pronasjon er når ankelled-
det ikke vinkler innover,
men forblir på yttersiden av
foten i hele stegfasen. Du
går "hjulbeint", og trykket
mot yttersiden og forfoten
blir stort. De fleste som
underpronerer har høy
lengdebue og høy vrist.
Pronasjonsbevegelsen er
fotens naturlige måte å
redusere belastningen ved
gang og lop. Foten møter underla-
get på yttersiden av hælen, og ruller
innover i ankelleddet. Innoverrul-
lingen i ankelleddet fordeler belast-
ningen over tid, og virker dermed
som fjæringen på en bil. Dermed
begrenses belastningen til kne,
hofte og rygg. De fleste som har en
normal pronasjon har en normal
lengdebue.
Fettvevet som dekker hælbeinets
underside gir enn viss støtdemping.
Det er viktig at hælbeinet støttes av
en stram hælkappe. Dermed opp-
rettholdes den støtdempende evnen
fra fettputen bedre. Damer bor der-
for ikke anbefales herremodeller.
Hælbeinet hos damer er smalere og
får derfor ikke god nok støtte i en
herremodell.
Plattfot (overpronasjon) skal en
legge vekt på:
1. Rettest mulig såle (større støtte-
flate og stabilitet)
2. Lesten skal være hel bindsåle
(stabil og stiv)
3. Skoen skal være stabil med stiv
hælkappe og mellomsålen skal
ha en pronasjonskile for å brem-
se opp innoverbevegelsen.
Hulfot (underpronasjon/supina-
sjon) skal en legge vekt på:
1. Legge vekt på mye demping (da
fotaviklingen er stiv og det er
lite naturlig demping)
2. Mest mulig bøyd såle "bananså-
le" (for å hjelpe fotaviklingen
innover for å få en mest naturlig
steg)
3. Fleksibel sko, helst med mokka-
sinlest (for å hjelpe en stiv fot til
et mer naturlig steg)
Normalfot (pronasjon) skal en
legge vekt på:
Semikurvet såle (lett bøyd såle)
1. Lesten skal helst være halv bind-
20
TURMARSJNYTT 1 - 2010