dag kom noen av disse og noen nye
til middag. Da fikk vi kokt skrei og
lever. Når de hadde det, var det tra-
disjon med åpent hus. Det smakte
fantastisk.
Torsdag hadde vi fri fra van-
dringene. Da kom Steve, en venn av
familien og viste eget videoopptak
fra Svalbard der han hadde jobbet
den siste tiden. Det var en doku-
mentar og veldig interessant.
Sønnen i huset tok seg også fri
denne kvelden og jeg tror alle hadde
det riktig koselig. Sønnen ventet
utålmodig på hjelp til slåtten. De
som hadde slåmaskin og balle-
maskin, dro fra gård til gård for å få
inn gresset mens det var tørt og fint
vær. Endelig kom de og da jobbet de
hele natta til sønnen måtte i fjøset.
Det var jo lyst hele døgnet, så hvor-
for ikke? I drømme hørte jeg maski-
nene gikk, og ble veldig overrasket
da jeg så ut vinduet om morgenen.
Fredag begynte marsjene i Bø.
Sjefen, Øystein, hadde fått laget en
flott brosjyre. De hadde også hengt
opp masse plakater og fått en hel
side i avisa. Det burde derfor kom-
met mange flere deltakere. Fredag
kveld var det en som skulle gå foran
og vise vei. I begynnelsen var farten
OK for meg, men det gikk fortere og
fortere etter hvert. Vi var først ved
vindmølla, så til fyrlykta og så
videre til moloen for kontroll. Jeg
fikk med meg at lederen ropte til
noen at de skulle gå samme vei til-
bake til start. Deretter fikk jeg vite
av noen andre at jeg måtte gå veien
til neste kontroll og så tilbake igjen.
Selv om jeg ble noe forvirret, så var
dette også en veldig fin tur.
Lørdag gikk vi Malnesmarsjen
fra Hovden. Først gikk vi til fugle-
berget i Nykvåg og derfra gikk to av
oss videre til Gustad og så tilbake
igjen. Fugleberget var litt av et syn
for en som kommer sørfra. Jeg
mener også at jeg så to ørner som
seilte rundt fjelltoppene der.
Allerede lørdag ettermiddag gikk
Vikantrimmen fra Straumsjøen. Jeg
fikk lag med to hyggelige damer,
Inger fra Tromsø og Liv som var fra
stedet. Vi valgte terrengløypa og der
var det mye å se. Markene var fulle
av blomster, også Liljekonvall som
jeg ikke har sett på årevis. Det var
også mye molter som lyste som et
rødlig teppe mot oss. På slutten gikk
vi langs Straumfjorden til en fyrlykt.
Det var en utrolig natur der og jeg
drømte i mitt stille sinn at jeg ville
komme tilbake dit en gang for å bo
i en av rorbuene der. Søndag gikk vi
Straumedilten og det ble punktum
for en uforglemmelig Nord-Norge
tur. En spesiell takk til Aase og
Gunvald som ga meg denne opp-
levelsen, Og til Espen som var i
kafeen på marsjene i Bø. Han sørget
for både salg, service og rydding i
sin unge alder. Vi skulle hatt flere
slike i miljøet vårt.
27
BLADET FOLKESPORT 3 - 2007