positivt i vårt nærmiljø, så må vi
også stille opp og støtte opp om
det.” Redaktøren gjekk marsjen på
Birkeland!
Kvifor går så ikkje dei lokale?
Mange er idrettssnobbar. Å gå ein
marsj er ikkje nokon prestasjon.
Marsj gir ikkje status! Og så få
medalje for slikt! Dei vil ha noko
krevjande å prøve seg på. Andre er
late. Dei går berre det dei må. Atter
andre er redde for oss marsjentusi-
astar. Det verkar som vi kjenner
kvarandre så godt, så dei kjennner
seg frammande i miljøet. Derfor
snakkar eg alltid til nye. Før hende
det at folk sa:" Eg likar ikkje å gå i
kø!" No er det ikkje så mange som
kan seie det, for køene er der ikkje
lenger. Det finst og dei som ikkje vil
betale for å gå. Andre seier at dei
vil gå åleine. Det er berre det at dei
gjer det så sjeldan. Turane deira blir
gjerne og i kortaste laget. Kjem du
med i eit marsjmiljø og byrjar å
stemple, blir det meir system på
trimmimga.
Sjølv kjem eg til å gå så lenge
beina vil bere meg. Det er berre så
trist når marsjar du har mange
positive opplevingar ifrå, blir lagt
ned.
25
BLADET FOLKESPORT 3 - 2007
I løypa traff vi Maren, nesten 3 år, bak
barnevogna. Hun likte å gå selv. Vogna
sendte hun med stor kraft mot gøfta og
hylte av latter når bestemor Brynhild
Kristiansen måtte løpe for å stoppe den.
Einar Ytrehus fikk tildelt egen premie fra
Birkenes IL. Han har gått marsjen alle 30
årene og arragert den de fleste gangene.