Table of Contents Table of Contents
Previous Page  18 / 36 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 18 / 36 Next Page
Page Background

Jeg var en stund i tvil om jeg skulle

skrive noe om marsjen i det hele

tatt, da førsteinntrykkene ikke var

av de beste. Men etter en uke, og

noen dager, står de gode minnene

igjen, og de dårlige er nesten glemt.

Når jeg også vet at det ikke akku-

rat er kø for å fylle medlemsbladet

med artikler, ble den siste rest av

tvil fjernet.

Dette var et arrangement jeg lenge

hadde hatt lyst til å delta på. I be-

gynnelsen var det altfor langt å

reise, senere trodde jeg at man

måtte gå med full opppakning hver

dag. Noe jeg litt senere fant ut

gjaldt Haldi’marsjen, og ikke JB

(Jan Baalsrudmarsjen).

Da jeg var kommet så langt,

viste det seg at JB startet samtidig

som Nijmegen hadde sin siste dag.

noe som for mitt vedkommende

gjorde at jeg ikke fikk deltatt på JB

så lenge jeg hadde mere lyst på

Nijmegen.

Da det tidlig i år, 2003, viste seg

at JB startet en uke senere, var det

bare å bestille flybillett for bonus-

poeng man hadde spart opp.

Litt historie

(For de som A: ikke kjenner histo-

rien, og/eller B: har glemt historien)

Sitat fra boken ”Jan Baalsrud – og

de som reddet ham”,av Tore Haug

og Astrid Karlsen Scott. (Boken

som jeg forøvrig har hentet

samtlige faktaopplysninger fra)

”Pga Tyskernes sabotasjer mot

konvoiene, spesielt konvoi PQ17

27. juni 1942,bestående av 34 skip,

på vei fra Island til Arkangelsk,

hvor 23 skip ble senket.

Etter dette ble det foreløpig

stopp i konvoitrafikken. Den tyske

spaningen ut fra flyplassene i nord

måtte stanses. Dette var bakgrun-

nen for operasjon Red, som gikk ut

på å sprenge kontrolltårnet på

Bardufoss flyplass, og å senke de

tyske sjøflyene på Skatøyra.

Sprenglegemer skulle festes til

pongtongene under vann. Jan

Baalsrud var en meget god svøm-

mer, og allerede utpekt til under-

vannoppdraget.

På vei inn til land dukket en tysk

patruljebåt opp, på leting etter en

illegal radiosender i området, og

brydde seg lite om MK Brattholm,

skuta som Jan Baalsrud og hans

medhjelpere brukte fra England til

Nord-Norge. De fant det allikevel

tryggest å snu, og så på kartet etter

en annen vei inn. Valget falt på

Hattøy-leia mellom Sør-Fugløy og

18

BLADET FOLKESPORT 4 - 2003

Jan Baalsrudmarsjen

Et stykke norsk krigshistorie, i naturskjønne omgivelser