16 / 36
Dag 12. 24.07.03
Estaing - Espeyrac 24.5 km.
Avgang kl.0750. Overskyet. Flatt
til å begynne med. Fulgte elven Lot.
Men så steg det. En time oppover
og oppover, noen steder ganske
bratt. Er definitivt ikke ferdig med
høydeplatået. Solen kom frem og
det ble varmt. Kl 1030 stopp for
lunch. Planen var å gå 16 km. til
Golinhac, men der var det fullt, så
det var bare å slenge sekken på
ryggen å traske videre. Det var 8.5
km til neste “Gite d’etape”, i
Espeyrac. Ankomst kl. 1500. Det
var lite og ganske nytt. Lå på 4
manns rom. Traff en hyggelig kar,
som mente at neste dag måtte det
overnattes i kloster. Han ringte og
bestilte plass. Han ble døpt
“Presten”.
Dag 13. 25 07.03
Espeyrac - Conques 12.5 km.
Laget frokost og startet som vanlig
litt før åtte. i dag er det ca. 15 grad-
er, men det er ikke lenge før det blir
skikkelig varmt. Lunch i veikanten
som vanlig. I dag er det en kort
etappe. Målet er Conques, hvor
overnattingen skal skje i et kloster.
Byen er gammel og liten og ligger i
en skråning. Byen er bygd opp
rundt klosteret og kirken. Dette er
tydeligvis en turistby. Det kryr av
folk. Rommet i klosteret er fint og
ganske nytt. Hadde i grunnen ven-
tet at det skulle være litt mer
klosteraktig, men skitt la gå. Litt
komfort er O.K. Var med på messe
(vesper) i kirken. Hvem satt i
koret? Jo min venn “presten” fra i
går. Etterpå var det middag i
klosteret. Det var fullt av folk. Det
var tre retter med vin. Først pate`,
så plukkfisk og is til dessert. Var
heldig å komme ved siden av noen
fra Grenoble, som snakket engelsk.
Senere på kvelden var det konsert i
kirken. Denne dagen var viet St.
Jacques.
Dag 14. 26.07.03
Conques - Livinhac le Haut.
24km. + 2km. feil
Etter en god frokost bar det av
gårde. Dagens start litt tidligere enn
vanlig. Skulle utnytte den
behagelige morgentemperaturen.
Men akk, slik gikk det ikke. Klarte
å gå feil allerede i starten. Fulgte
feil rutenr., men samme farge på
merkene. Gikk nok 2-3 km. feil, og
ikke på slette veien nei. Først utfor
og så bratt opp, og vice verca.
Kom endelig inn på riktig løype.
Ned i dalbunnen og så begynte
stigningen. Den var tøff og lang.
Halvveis oppe var det et kapell,
hvor det skulle ringes med klokka i
tårnet. Stusset over at ingen ringte.
Forklaringen var grei. Klokka satt
dønn fast. Etter kapellet bar det
videre oppover. Skikkelig oppover
16
BLADET FOLKESPORT 4 - 2003