24 / 32
24
TURMARSJNYTT 3 - 2012
rundt og av å dra med meg ikke-marsjere på
marsj.. og som fremdeles (relativt) ung tur-
marsjer tar jeg det ille opp at jeg aldri er blitt
spurt! Ikke en eneste gang i løpet av min 25 år
lange turmarsjkarriere har noen spurt hva jeg
tror skal til for å skaffe rekruttering til sporten.
Og jeg har merket meg ofte at de som er
raskest til å dra fra "åstedet" når marsjen er
gjennomført, er de yngste. De som det hele
handler om! Hvordan skal man kunne
rekruttere den yngre garde om ingen tar seg tid
til å spørre dem hva de ønsker seg??
Så altså - ehem - det må være første bud..
Dersom foreningene rundt om i landet ønsker å
overleve, må de ta seg tid til å spørre ung-
dommen. Spør de på tretti - spør de på tjue -
spør de små - hva er det de ønsker å få ut av en
turmarsj? For det er helt opplagt, at i dagens
samfunn er det ikke nok å lokke med en gåtur
langs en asfaltvei, og et merke når man har
kommet seg gjennom. Jeg er sikker på at
svarene som vil komme er blandede. Noen vil
ønske seg mer engasjerende opplegg for de
yngste - kanskje noe som ligner en natursti til
og med? Noen vil ønske seg litt mer utfordring
underveis - hva med å gjøre femkilometrene litt
mer interessante med f.eks. quis underveis
(frivillig) med uttrekspremier i mål?? Noen
ønsker seg litt mer skryt - når de har gått to mil
i en smell, tre mil, fem - hva med å ha egne
kilometermerker som man kan sette på
medaljen sin for å markere hvor langt man har
gått? Da ville det ligge mer prestisje i det enn
om det bare er det samme merket uansett.. og
tro det eller ei - for vanlig ungdom å gå to mil i
dag kan være minst like utfordrende som om
den erfarne marsjer skulle ut å gå seks .. Og før
marsjen, under, og etter - hadde det vært fint
om det fantes noe mer enn den vanlige vaflen
eller gryteretten å kose seg med i målområdet..
noen leker til ungene så foreldrene får hvilt seg
litt. Kanskje kan man ha loddsalg? Kanskje kan
man ha taco-bar, oppskåret frukt, omelett etc.
som alternativer? Felles premieutdeling på
slutten av dagen? For naturstien? For quis'en?
For sliterne som har gjennomført marsjen i ti
år? Tjue? Tretti? For la oss innse det, det hele
går forbi i stillhet slik det er nå. Dersom man
skal engasjere de unge er man nødt til å legge
inn en ekstra innsats for å gjøre det gøy - gjøre
det underholdende - organisere det hele slik at
det blir et fellesskap også for dem, ikke bare
for dem over 60 som allerede har kjent
hverandre i en mannsalder og marsjert like
lenge. Og dere - la oss alle få noe å strekke oss
etter - det er tross alt mer attraktivt å komme
tilbake år etter år dersom det henger en
skikkelig fin premie og venter når man har gått
ti ganger.. eller tjue..
Og godtfolk - det skal ikke være nødvendig å si
det, men sannelig skal jeg gjøre det likevel: Nye
interesserte må INKLUDERES OG TAS IMOT
MED ÅPNE ARMER!! Kan ikke si at jeg har
følt meg velkommen alltid når jeg har dratt på
marsj på steder hvor jeg ikke var kjent. Og
spesielt ikke da jeg var yngre. Fy! Hvorfor skal
folk komme tilbake dersom de ikke føler at de
har noe der å gjøre??
Hvordan skal man få det til? Finnes det ikke
ressurser? Folk som er interessert i å gjøre en så
stor innsats? FÅ FATT I UNGDOMMEN!
Man KAN IKKE forvente at turmarsj skal
overleve dersom man ikke tar med de yngre i
styre og stell, i planlegging og organisering.
Ingen føler at de er viktige dersom de ikke blir
spurt, ikke blir tatt på alvor. Og hvis ung-
dommen skal bli med må de føle at de er
viktigst av alt - det ligger i de unges natur. Lag
et ungdomsråd i klubben som tar ansvar for
det "utenomsportslige". Gjør det til en felles-
oppgave å få det hele til å gå smidig. Gi barna,
ungdommene og de nesten voksne ansvarsopp-
gaver underveis, så de føler at de betyr noe, at
de bidrar. Så skal dere se at det etterhvert vil
bygge seg et miljø rundt turmarsjen igjen.