19 / 32
19
TURMARSJNYTT 3 - 2012
Så har jeg vært på en av mine årlige fotball-
turer til England. Vi er fem kamerater som tar
en tur i sammen. I år gikk turen til Crawley, en
liten by i utkanten av London. Hensikten med
turen er jo primært fotball, men jeg prøver å få
med en PV, så også i år. Vi hadde en dag, hvor
det ikke var fotball før om kvelden, så jeg be-
nyttet sjansen. Hadde plukket ut noen turer på
forhånd og valget falt på en 15 km. Pv i en by
som hette Arundel. Hvorfor det ble akkurat
denne, kom av at det gikk tog dit. Entret toget
og etter en 40 min. var jeg fremme. Det viste
seg at Arundel var en liten koselig by med et
enormt slott/borg. Byen hadde sine røtter helt
tilbake til romertiden, men var kanskje mest
kjent for at borgen ble hærtatt 3 ganger under
borgerkrigen og delvis ødelagt, men gjenopp-
bygget på 1700 tallet. Jeg fikk dessverre ikke
tid til å studere det så nøye, som jeg ønsket.
Fant frem til starstedet og begynte min vand-
ring. Det er bestandig litt spennende å gå etter
engelsk beskrivelse, og det tar jo bestandig noe
lenger tid, da beskrivelsen må leses nøye. Det er
jo ikke hver dag man går etter engelsk beskriv-
else, men det er litt spennende. Turen gikk stort
sett på stier. Det hadde regnet fra morgenen av,
men da jeg og startet var det sluttet å regne og
solen var kommet frem. Etter en god stund
ankom jeg en flott gammel pub. Den måtte jo
besøkes og en pint av det lokale brygget for-
svant ned gjennom strupen og livet var herlig.
Men jeg hadde ikke tid til alt for lang hvil. Det
var langt igjen. Terrenget var nokså småkupert
og lettgått, men jeg har ikke tall på alle de
gjerdene jeg måtte forsere, men det var godt ti-
rettelagt med overganger. Turen gikk langs en
liten elv og så var jeg i en liten landsby og der
måtte jeg besøke stedets kirke. Den hadde nem-
lig aldri hatt elektrisk lys. Og det er jo litt
spesielt i våre dager. Turen gikk videre og etter
en times tid kom jeg frem til en ny flott land-
sens pub, og her ble dagen lunch fortært. Det
var godt med en pust. Etter lunch var det på an
igjen. Det var deilig å vandre ute i naturen. Det
var et rikt fugleliv og noen arter jeg ikke hadde
sett før. Nå hadde løypa snudd og jeg var på
vei til utgangspunktet. I et par kilometer fulgte
jeg en gammel bymur. Hvor lang den var, vet
jeg ikke, men den må ha vært flere kilometer
lang. Snart fikk jeg øye på borgen og etter en
stund var jeg tilbake til utgangspunktet. Så var
det å finne en pub å nyte en pint. Det synes jeg
at jeg fortjente, før jeg tok toget tilbake til mine
venner. Når jeg er ute og reiser prøver jeg alltid
å få med meg en PV, hvis det er mulig. Det er
en grei måte å bli kjent på, samtidig som en får
litt trim.
Jan Gundersen
Arendal
Permanent vandring i England