Nr. 1 - 2009

21 / 32

21
TURMARSJNYTT 2 - 2012
• Sandnes kommune planla og merket
en ca. 7 km lang løype som omfattet
alle utsiktspunktene i tett bebyggelse
• Stavanger kommune har planlagt og
merket såkalte «folkestier» som er ca.
3 km. lange sammen med en folke-
helseorganisasjon. Kart og beskrivelse
på papir og kommunens nettsted.
• Stavanger kommune sammen med
Stavanger Turistforening og avisen
Stavanger Aftenblad skal i løpet av
2012 planlegge og merke 52 løyper
varierende fra 5 til 10 km. Av disse er
12 allerede klare. Det trykkes kart og
løypebeskrivelser i avisen og deretter
er detaljerte kart med løype-
beskrivelser tilgjengelige på avisens
nettsted. Merking, kart og beskrivelser
er av høg kvalitet.
• Rent allment er teknologien utviklet
dramatisk de siste årene med GPS,
sosiale nettverk, smarttelefoner,
betalingskort og registreringsmulighet,
blant mye annet.
• Samtidig er miljøbevisstheten vesentlig
endret og mange spør seg nok om
hvor langt de skal kjøre bil for å ta en
mosjons- eller treningstur
Det er verd å merke seg at det ikke er noen
oppfølging av aktivitetene i de kommunale
løypene og heller ikke noen form for
premiering.
Så er det spørsmål om hva vi skal gjøre.
Region Rogaland, Sandnes Tur & Trim og
Gaugen oppnådde ikke noen resultat fra et
treårig prosjekt (prosjekt2011), omtalt også
i Turmarsjnytt, for å markedsføre
turmarsjene og få fram ideer til forbedringer
i arrangementene. Vi fikk etablert nettstedet
men utover det ble det
ingen resultat.
Konklusjonen er at det hjelper ikke å gjøre
det vi gjør bedre, vi må gjøre noe helt nytt.
Men hva?
Lokalt drøfter vi nå organisasjonsmessige
tiltak, men de vil antakelig ikke føre til
annet enn intern rasjonalisering, og det kan
være viktig for arrangementene.
Skal vi finne andre sterkere samarbeids-
parter? På forbundsnivå er vel NIF neppe
hensiktsmessige for oss, men kanskje vi
burde alliere oss med en folkehelse-
organisasjon, kanskje med kommuner eller
hvorfor ikke en pensjonistorganisasjon.
Betydningen av en sentral organisasjon for
driften av miljøet er klart, men hvorledes
skal vi finansiere det på sikt?
Det ømtåligste spørsmålet vil allikevel bli :
Hva skal være vårt produkt? Hva er det vi
vil?
Sjøl tror jeg at vi bør søke etter en
INNOVASJON innenfor ny teknologi slik at
vi frigjør oss fra faste tider. og steder. De
fleste vil i dag mosjonere der de vil, når de
vil og sammen med dem de vil.
Jeg innser at toget kanskje er gått for min
del, men jeg drømmer allikevel om at vi skal
etterlate oss noe som vil være av verdi i en
ny tid.
Det er sikker mange som er uenige med meg
så jeg ser fram til en frisk diskusjon som vil
bringe fram nye ideer, men jeg er ikke inn-
stillet på å være med på en diskusjon om
fargene på stemplingskortene våre.