8 / 28
Tekst: Sverre Thorstad.
Foto: Gjøviks Blad
Anne Lise Pedersen er ei godt voksen
jente som bor på Gjøvik. Hun har etter
hvert blitt veldig glad i å gå turmarsjer,
hun er også hundepasser for en familie i
nærheten og får en del trim med disse
hundene også.
Anne Lise har opplevd litt av hvert. Hun
er enke og har en voksen sønn. Andre
juledag 1988 ble en merkedag i hennes 41
år lange liv. Det snødde og hun begynte å
måke snø. Dette tok en brå slutt, plutselig
ble alt mørkt og hun husker ikke noe mer
før det hadde gått 3 måneder. Hun var på
Ullevål sykehus og Gjøvik sykehus hvor
de gjorde en kjempejobb for å få jenta på
beina igjen. Det gikk stadig bedre og
bedre, en alvorlig sykdom som krevde tid
for at hun skulle bli helt frisk. Anne Lise
er en sta og egen jente, hun skulle bli helt
frisk igjen.
Årene gikk og i april 2001 leste hun i en
lokalavis at det skulle være turmarsj på
Gjøvik. Premie var en pin med blomster-
motiv. Anne Lise gikk marsjen og her
kom hun i kontakt med Turid fra
Brumunddal. De holdt kontakten og
Anne Lise fikk de rette innspill. Først en
seriemarsj i Brumunddal, og så ble det
både hit og dit.
Turmarsjen har reddet livet mitt, sier
Anne Lise|. Det er tydelig at hun er stolt
av dette. Det har etter hvert blitt over 7
tusen km. Nordmarkmarsjen har hun gått
7 ganger, håper å klare 10. Det ville vært
kronen på verket. Jeg har mange å takke
for at jeg er der jeg er i dag, sier hun.
Oddvar på Raufoss er snill og ikke minst
Turid og Knut i Brumunddal sier hun
med et smil om munnen.
Anne Lise liker å bruke kroppen, liker å
gå fort, hun har en gåteknikk som mange
kan misunne henne. Hun er glad i id-
retten, liker å se idrett på TV. Livet kan
være urettferdig mange ganger, men Anne
Lise sier at en kan ikke legge seg ned, men
stå på i tunge stunder. En må bidra med
litt selv også sier denne blide og
sympatiske jenta fra Gjøvik.
8
TURMARSJNYTT 3 - 2010
Fra hjerneblødning til Nord-
markmarsjen.
HELSE-
HJØRNET
Anne Lise Pedersen ble kåret til "Månedens
medmenneske". Nylig fikk hun den blå
Medmenneskesvanen og en bukett roser på
ordfører Bjørn Iddbergs kontor som en pås-
kjønnelse for innstasen hun gjør for andre
mennesker.