Det var et skikkelig populært
ferieområde og løypa svingte
mellom campingplasser, hytter og
mer lyngbevokste områder. Enkelte
steder var det også små furuskoger
som sikkert gir deilig ly når vinden
blåser friskt. Selv om det ikke var
den store høydeforskjellen var
utsikten over Vesterhavet upåkla-
gelig. Vi valgte å gå den korte løypa
så ventetiden til svigermor i bakse-
tet ikke skulle bli for lang.
Underveis traff vi mange
som gikk tur som oss, eller
satt på hesteryggen og lot
andre gjøre jobben . Med
så mange mennesker lurte
vi litt på at det ikke var
egen Fodslavklubb her,
men Blåvand er et typisk
feriested og om vinteren er
det ikke stort mer enn en
”håndfull” fastboende. Vi
klarte det kunsstykket å gå
feil et sted, og dermed fikk
vi litt problemer, for noen
veier er tillatte å gå på og
andre ikke (privat vei).
Vel tilbake i mål fikk vi
kjøpt røde pølser og annet
vi hadde lyst på. Alltid bil-
lig og god mat er vår erfa-
ring på danske rasteplasser.
Elisabeth Degnbol hadde
ansvaret for sekretariatet
og fortalte at de i år hadde
femti prosent økning i del-
takertallet. En av de andre damene
ble veldig ivrig da vi sa vi kom fra
Arendal. Hennes far hadde egen fis-
keskøyte og seilte med mat til aren-
dalittene etter krigen. På tilbaketu-
ren tok han med seg trevirke. Det
er nok flere av de litt eldre leserne
som får samme lykkefølelsen som
svigermor i baksetet over tanken på
varmt hvetebrød, laget av dansk
mel.
11
BLADET FOLKESPORT 4 - 2007
Elisabeth Degnbol
var fornøyd med
økningen i
deltakertallet.