23 / 28
23
BLADET FOLKESPORT 2 - 2007
Tekst: Jan Gundersen
Antall deltagere på turmarsjer har
dessverre gått ned de siste årene. Så
kan man spørre seg hvorfor? Hva er
årsaken? Kan det tenkes at vi tenker
for mye turmarsj og stemplinger. Jeg
har fundert litt på dette. Ja, jeg tror vi
tenker for mye på oss selv. Har vi stilt
oss spørsmålet: ”Hva tenker en uten-
forstående når de hører om turmarsj”.
Tror de at det er noen som raser av
gårde på vei eller i terreng. Jeg person-
lig liker ordet vandring bedre enn tur-
marsj. Det høres liksom litt mer ufarlig
ut. Mindre stressende. Hva er så
meningen med vandringer? Det må i
første omgang være et tilbud til de som
ønsker å komme seg i naturen, på en
trygg og grei måte, enten løypene er
merket eller det er ført vandring. Dette
bør også markedsføres som et godt til-
bud for innflyttere, som gjerne vil bli
kjent i nærmiljøet. Hva med hjertepasi-
enter? De skal jo ut å gå. Kan det være
en målgruppe for oss? Jeg tror at vi må
begynne å tenke lokalt, hvis vi skal få
med flere til å gå.
Derfor er det viktig å lage varierte
løyper og mye ut i terrenget. Langs
veier kan de fleste gå på egen hånd. La
oss prøve å få med nye lokale vandrere.
Da gjelder det å lage gode arrangemen-
ter, slik at folk gleder seg til å komme
igjen. Det koster i grunnen ikke så mye
mer arbeid å lage et godt arrangement,
fremfor et dårlig. Det er kanskje det å
finne gode løyper som tar litt tid, men
starter man tidlig med dette arbeidet,
så er det ikke all verdens.
Så tror jeg vi må la være å fokusere
for mye på det med stempling. La det
være en bonus når folk oppdager hva
det er. Selvsagt så skal folk informeres
om det, men uten press. Her har kan-
skje forbundet og de lokale foreninger
en jobb å gjøre. Få laget en enkel og
lettfattelig informasjon om hva van-
dringer er for noe, nasjonalt og kanskje
internasjonalt. Tenk lokalt. En annen
ting som muligens kan være en ide, er
å introdusere ”vandrebøker” slik
Fodslaw i Danmark har. I dag er det
enkelt å få laget etiketter på PCèn, som
en kan klistre inn i vandreboken. Da
har man hvilken vandring som er gått,
samt km., pluss dato. Da kan man
mimre litt i etterkant, og en husker
hvor en har gått.
Vi må nok begynne å tenke nytt.
Det som var bra for 10-15 år siden,
behøver nødvendigvis ikke være gjel-
dende i dag. Tidene forandrer seg og
derfor er også kampen om ”kundene”
tøffere i dag. Vi må også bli flinkere til
å markedsføre oss!
Dette er bare noen tanker som
muligens kan være med på å få flere
folk ut i løypene. For orden skyld vil
jeg bemerke at jeg har ingenting i mot
stempling. Jeg liker å se kilometrene
vokse i kortet, men det må ikke styre
det hele.
Debatt
TURMARSJ, HVA ER DET?