"Hauke Haien" skulle ta
oss ut til den lille øya
Hallig Hooge, beliggende
ute i vadehavet, Watten-
meer på tysk. Kaptein
Bernd
Didriksen
på
"Hauke Haien" tok i mot
oss og vi inntok salongen
nede. Vel ute av havna
kjørte "Hauke Haien" seg
fast i sanden og vi måtte
vente en drøy halvtime på
at tidevannet skulle la oss seile
videre. Like ved siden av oss lå
postbåten som også måtte vente på
tidevannet, ikke noe uvanlig for
besetningen ombord dette, men
spennende for oss. Noen trøstet seg
med den spennende forfriskningen
"Tote Tante" som absolutt falt i
smak, selv om navnet kunne disku-
teres. Vel ute på øya ble vi møtt av
Moneka som gikk med oss rundt
endel av løypa på den forblåste
øya. Lunsjen ble spist på Friesen-
pesel oppe på Warftet, som alle for-
høyningene på øya heter. Her var
det tryggest under høststormene og
stormfloene. Etterpå var det ut på
en ny vandring før vi endte
opp på Hauswarft der vi
fikk se museet og en
"Sturmflut"- film tatt opp
under de verste stormene
som hadde oversvømt øya.
Kun noen få topper på øya
var da beboelig, men vir-
kelig skummelt så det ut, en kamp
med vannmassene. På det høyeste
hadde vannstanden vært nesten 9
meter over det normale, noe vi
kunne se på de lokale målestavene.
Sent på ettermiddagen kunne vi
igjen borde "Hauke Haien" og
denne gangen gikk turen uten pro-
blemer med tidevannet. Etterpå
fotograferte vi oss sammen med
19
BLADET FOLKESPORT 2 - 2007
På Hallig Hooge, vi ser på peile-pålen. Den
viser hvor høyt stormfloden har nådd når
det har stormet som verst på øya.
På Hallig Hooge besøkte vi den lokale
kirken og spiste lunsj på restaurant.