26 / 32
Tekst og foto: Svein Ingebrigtsen
Så lenge jeg kan huske tilbake har
Stomperud vært fast følge til jul.
Soldaten med nr 91 har vært et
muntrasjonselement med sine mis-
forståelser og ubehjelpelighet.
Sinne og irritasjonen til ”Sjanten”
har vært minst like fornøyelig. Da
jeg oppdaget at soldaten hadde sin
egen turmarsj, fikk jeg svært lyst til
å reise til Sørum for å gå tur der.
I mange år planla jeg et besøk.
De siste årene ble det planlagt
intenst, men hvert eneste år kom
noe i veien. I 2005 klaffet det og
det er jeg glad for. Det var lett å
finne fram til startstedet og det var
tydelig at vi var kommet til riktig
sted. Nr 91 hilste og ønsket oss
vælkømmin.
I klubbhuset ble vi tatt godt
imot av hyggelige funksjonærer,
forklart hvordan løypene var og
hvilken merking de brukte. På utsi-
da av klubbhuset var
en flott kafé med bord
og stoler. I solskinnet
var det svært hyggelig.
Første del av løypa
gikk på asfalt. Deretter
gikk vi på en grusvei
langs Glomma, intet
mindre. Vi stusset
lenge på hvorfor det
var så mange ”klosser”
ute i elva. En lokal
ekspert kunne forklare
at det var til å fortøye
tømmeret i, så lenge
det var tømmerfløting i
elva. Det ble lettere å
forstå disse rare klos-
sene da. For vanlige landkrabber
virker de bare ”i veien”. Løypa
gikk inn på stier gjennom et skogs-
området. Vi fant nok noen få svake
motbakker, men for det meste var
det behagelig slett. Etter omtrent
fem kilometer kom vi til rasten der
to spreke karer satt og tok imot
oss.
26
BLADET FOLKESPORT 2 - 2006
Stomperud-marsjen 2005