kom ikke tilbake. En belgisk utgave
av nøkken, kanskje.
I målområdet var det stor stem-
ning. Det ser ut som folket her har
meget god tid og sitter og prater.
Noen hadde med handarbeidet og
andre spilte sjakk. I kafeen var pri-
sene enkle. Alt kostet en euro,
kaffe, suppe, kake, snaps og øl.
Det var mye fint å se i Belgia. Vi
likte spesielt godt Utrecht. Alle de
gode smakene trenger jeg ikke å gå
i detalj om. Nevner bare at hotell-
verten hadde rett.
Siden vi hadde planer om å
besøke Luxembourg også reiste, vi
sørover i Belgia. Her ble det van-
skeligere med språk. Du bør kunne
fransk.
Vi ønsket å gå ei vandring her
sør, i Sibret. Vi fryktet at det ble
vanskeligere å finne fram til start,
men på skiltene sto det ”Marche”.
Det var ikke til å ta feil av. Sibret
var mer en landsby. Parkeringa var
på et jorde. Startstedet var en
sportshall med ferdig innlagte tap-
pekraner for øl. Forstå det den som
kan. Her fikk vi startnummer 822.
Totalt gikk det 1200, selv om det
var søndag.
Inne i hallen var bordene pyntet
nydelig med blomster, roser, tulipa-
ner og nelliker. Det likte jeg godt.
Stemninga var stor også her.
Løypene hadde ikke samme høye
standard som i Kasterlee, men var
mer ordinære. Det var nok mer
asfalt enn grusveier. Merkinga var
også mer vanlig, men vi hadde
ingen problemer med å finne fram.
Vi stoppet opp kanskje to til tre
plasser og lette litt før vi fant ret-
ningen.
Det blir ikke brukt medaljer
som premier. På den ene plassen
fikk vi kjøpt stoffmerker, men de
var ikke spesielle for bare den mar-
sjen. Selv om en del er annerledes
enn hjemme på bjerget, er det
enkelt å finne fram og gjennomføre
turmarsj i Europa. Vi kom lett i
kontakt med andre også, fordi vi
har en felles interesse i IVV.
25
BLADET FOLKESPORT 2 - 2006
Redaktøren i Sibret.