24 / 32
opp var helt utelukket. Vi fant fram
og skulle parkere bilen. Det var
neste helt umulig, det var biler over
alt. Inne i en stor sal meldte vi
oss på, som startende nr 843.
Sekretæren beklaget at dette
var en lørdag, så det kom sik-
kert ikke mer enn 1200. På
søndager pleide de å ha 2000.
Løypene var meget behage-
lige å gå. Kjemisk fritt for det
jeg kaller motbakker. Vi gikk
mest på flotte skogstier og
grusveier. Merkinga var opp-
siktsvekkende solid. Varsel
før løypedeling, selve deling-
en og beskjed etter løypede-
ling om hvilken løype du
gikk. Ellers ble det brukt
piler. Det var umulig å gå seg
bort. Årsaken til at det kom
så mange deltakere var ikke
bare at de lokale deltok.
Folk kom fra de nærmeste
byene også. Kjører du en
time på motorvei i Belgia har
du dekket ganske store deler.
Ellers er det en del skog som
er privat med forbud om å
gå. Da er det greit å komme
til ferdige merkede løyper.
Etter norske forhold var det
lite annet å se enn skog. Vi
kom til et lite tjern som de kalte
”teufel – see” eller djevelsjøen. Det
sto et skilt som forklarte at her
hadde skogvokterens datter blitt
lokket med av ”der teufel” og hun
24
BLADET FOLKESPORT 2 - 2006
En plass i løypa måtte vi nesten krype
Fine løyper på grusveier og stier.