tisk nykkelharpa. Her kunne jeg ha
sittet lenge.
Like etter rasten gikk løypa
forbi et område der det lå noen
steinhauger. Dette var urørt jord-
bruksland fra år 1600. Kanskje
hadde de små åkerlapper mellom
husene. Kanskje gikk husdyra og
beitet her.
Vi kom til et utsiktspunkt etter
seks km. Her kunne vi se ut over
hele Borås. Etter åtte km kom vi
til løypeskille der de spreke gikk
videre på 20 km. Vi gjøv løs på
den eneste bratte bakken i løypa.
Kort etter dette kom vi inn et
område med urørt skog. Tror du
ikke det dukket opp en tredje
saftstasjon? Her skulle ingen gå
tom for væske.
I mål ble vi tatt i mot med jubel.
En person sto med mikrofon og
heiet oss inn. Medaljen med band
ble lagt om halsen på oss og i tillegg
fikk vi ei flaske med vann. Ivv-
stemplingen måtte vi inn i kaféen
og ordne. Inne i et lite hjørne satt
en mann og stemplet kortene våre.
Her var det ingen kø. Servicen var
upåklagelig. Eget dusjanlegg og
mange ulike tilbud til spising.
Kanskje summen av alt dette er
det som skal til for å trekke 900
deltakere. Markedsføringen av
marsjen var også imponerende, jeg
så flyveblad alle steder.
Bussturen hjemover opplevde
jeg som lang. Først seks timer
gjennom Sverige med en spise-
26
BLADET FOLKESPORT 3 - 2005
Det var fine løyper på hele vandringen.