25 / 36
middag
på
kvelden.
Svenskene er jo flinke til
dette med stil. Så fest ble det.
Hotellet hadde også diskotek
og bar. Jeg tror alle likte seg
der.
Neste dag plundra vi litt
med å finne fram til startste-
det. Det er ikke lett å snu en
stor buss når veien er smal.
Da er det bare å kjøre rett
fram, helt til en kommer til
snuplass. Selv om det er
langt inne i skauen. Til slutt
fikk vi parkert bussen 27
meter fra start. Vi var forhåndspå-
meldt, så det var bare å vente til
Knut kom med startkortet.
Fellesstarten gikk kl 10 for dem
som skulle gå 20 km og kl 10.30
for oss andre. Det var sikkert for å
unngå kø på rasteplassene.
Ved start satt ”Linné” til hest og
ledet oss ut på turen. Det var litt
spesielt. Løypa gikk på flotte stier
og noe de kalte for
motionsveg. Etter fire km
kom vi fram til et tjern der
den første rasteplassen var
på den 10 km lange løypa.
Her fikk vi gratis saft,
sportsdrikk eller vann.
Noen barn lekte like ved
og de stilte opp og sang
nydelige sanger for oss. Jeg
likte denne plassen, det var
idyllisk.
Hovedrasten kom etter seks
kilometer. Her var det gratis saft,
kaffe eller bullar. Rasten lå på en
gård med ei koselig lita rød stuga.
I hagen satt flere spelemenn og
spilte gamle svenske folkemelodier.
Jeg spurte forsiktig hva det var for
et merkelig instrument de spilte på.
Han viste ikke hva det het på
norsk, men i Sverige het det kroma-
25
BLADET FOLKESPORT 3 - 2005