skrevet. Turen skulle ta omtrent
5 til 7 timer. Vi bestemte oss likevel
for den lengste løypa og angret
ikke. Det ble en naturopplevelse vi
sent vil glemme.
Vi tok buss til startstedet, men
neste gang tar vi nok Ofotbanen.
Det så spennende ut da toget gikk
forbi i ”himmelsjå”. Løypa var
ikke krevende etter vårt syn. Den
kan fint gjennomføres av vanlige
turgåere. Omtalen i brosjyren kan
kanskje skremme vekk deltakere
fra å gå den lengste turen. Dette
bør arrangøren vurdere å endre til
neste år.
Underveis kom det litt duskregn,
men ellers var det ypperlig turvær.
Vi traff mange hyggelige mennesker
og brukte god tid på rasteplassene.
I løypa stoppet vi mange ganger for
å beundre naturen. Målet ble nådd
i Rombaksbotten kl 16.00. Der var
det et yrende folkeliv. På scenen var
det underholdning. Vi kunne kjøpe
mat og drikke i tillegg til ulike hus-
flidprodukter. Hurtigbåten gikk til-
bake til Narvik kl 19.30. Vi hadde
hatt en opplevelsesrik dag vi sent
vil glemme.
Vi tar gjerne turen om igjen og
håper at mange andre marsjvenner
kommer!
32
BLADET FOLKESPORT 1 - 2005