Table of Contents Table of Contents
Previous Page  27 / 36 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 27 / 36 Next Page
Page Background

kunne ta ut til startstedet, holde-

plassen var dessuten på feil side. I

stedet valgte vi å ta ei drosje. Det

tok ikke mer enn 10 min og kos-

tet noe over fire pund.

På forhånd hadde vi kjøpt et

turkart over området. Det viste

seg å være smart. Selv med

beskrivelsen i handa og forkla-

ring fra lokale personer, var det

nødvendig med kart. Det gjelder

også for å finnestartpunktet.

Løypa er på 11 km og blir av

arrangøren beskrevet som van-

skegrad to av tre. I norske øyne

er dette betydelig overdrevet. I

starten gikk vi slakt oppover

langs en grusvei. Etter vel tre km var

vi på toppen. Her skulle vi ta ut på en

sti (footpath). Problemet var at det

gikk flere slike ut til venstre. Kartet

vårt viste at det spilte ingen rolle

hvilken vi tok, for vi kom ned til

samme kryssende sti. Vi gikk lenger

framover grusveien og fant da at en

”footpath”, det er en merket sti.

Herfra og helt til mål var det til-

strekkelig å kun bruke rutebeskri-

velsen. Den kryssende stien gikk etter

hvert inn i et heilandskap dekt med

lyng. Løypa fortsatte på fine stier og

grusveier. Etter min mening var den

svært flat og lettgått. Vi gikk i et

nydelig terreng. Det eneste som

manglet var at det kom en hjort.

Etter vel en times tur kom vi fram

til en fin innsjø. Her var det en åpen

kafé der en kunne kjøpe forfriskning-

er. Resten av løypa gikk etter en grus-

vei gjennom skog og myrlandskap. Ei

hyggelig løype!

Neste dag reiste vi til Pitlochry.

Togturen en vei tok 1 time og 45

min. For det betalte vi £ 12 turretur

for hver. Løypa her er 10 km og

arrangøren mener den har vanske-

grad 2 av tre. Vi startet rett ut fra

jernbanestasjonen og gikk nokså

bratt opp i starten. Denne løypa

hadde noe asfalt både i starten og

avslutningen. Golfbanen ble passert

og vi gikk forbi en del store jorder.

Løypa fortsatte gjennom noe bebyg-

gelse med blant annet hoteller.

Beskrivelse var grei å følge hvis en

var god i engelsk. Vi hadde nytte av

å ha turkart med oss. Egentlig ei vari-

ert løype som gikk gjennom mye for-

skjellig natur og kulturlandskap.

Etter norske forhold var løypa lett-

gått, med unntak av starten.

27

BLADET FOLKESPORT 1 - 2005