28 / 36
Midt inne i skogen sto det skilt til
Edradour. Her kan du gå til en whis-
ky-fabrikk. Vi gikk tilbake til start og
tok ei drosje til denne fabrikken eller
destilleriet. Det viste seg at de hadde
kun tre ansatte og påsto at de var
verdens miste. Med den teknologien
de brukte mener jeg bestemt at jeg
har sett mindre utgaver, men jeg hus-
ker ikke hvor. Smaksprøver ble utdelt
og vi fikk mange opplysninger om
hvor fortreffelig dette produktet var.
Det lyste stolthet av disse mennes-
kene.
Vanligvis må en regne med en del
regn i Skottland. Vi var der i 10
dager og opplevde regn to ganger.
Begge gangene satt vi
innendørs. Når du har
gjennomført PV’ene
må du fylle ut et spesi-
elt skjema. Dette sen-
der du til London sam-
men med IVV-kort og
en spesiell sjekk.
Denne sjekken forsøk-
te jeg å få kjøpt mens
vi var i landet. Men det
ville de ikke være med
på. Jeg måtte ha konto
i en bank der for å få
det. Derfor sendte jeg
heller inn kortene fra
Norge med en seddel
til betaling. Ikke helt
lovlig, men jeg fikk
mine kort tilbake riktig
stemplet. Premie er
stoffmerker, det fra
Edinburgh er det fineste.
Nå har jeg ikke fortalt noe om alt
vi opplevde i Edinburgh, men det var
mye. Kan trekke fram en opplevelse,
Mary Kings Close. En hel bydel
eksisterte her i middelalderen. En
overbygd gate, uten at sollys nådde
ned dit. Folk ble født der, levde der
og døde der. De var aldri oppe i den
vanlige byen. Det var jo bare for de
rike folkene. Klasseskillet var brutalt.
Det var en svært spesiell stemning å
gå der nede i dårlig luft og kun kun-
stig lys. Jeg tør nesten ikke tenke på
hvordan det var i middelalderen.
Turen til Skottland kan absolutt
anbefales!
28
BLADET FOLKESPORT 1 - 2005