Table of Contents Table of Contents
Previous Page  7 / 36 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 7 / 36 Next Page
Page Background

Med en viss gru hadde jeg bestemt

meg allerede ifjor for å prøve meg på

dette. En hørte jo at det skulle være

20. og siste gangen vandringen skul-

le bli arrangert i den utformingen

den var, så da var det bare å melde

seg på, bestille flybillett, pakke sek-

ken, og reise.

Da jeg landet i Tromsø, ble jeg

ønsket velkommen i sommer-Norge

av flykapteinen, og sommer var det,

og mer sommer skulle det bli. Om

mulig gruet jeg meg nesten enda mer.

På forhånd hadde jeg testet ut sekk,

fjellstøvler og annet utstyr både året

før, på Finnskogleden en uke før

avreise, og den siste finpussen på de

siste 6 etappene av Jan Balsrud-

marsjen. Den var enda bedre enn

ifjor, antagelig fordi jeg var bedre

kjent med systemet.

Men så var det Haldi’marsjen da.

Jeg ankom startstedet tidlig søndag

ettermiddag, ble låst inn av arrangø-

ren, og ordnet meg så best jeg kunne.

Så var det å pakke. Ut med det mest

unødvendige, som altfor mange kles-

skift, kortstokk, og inn med mat,

rett-i-koppen poser, stormkjøkken

etc etc. Da sekken var ferdigpakket,

kjente jeg resultatet av treningen og

oppvarmingen. Sekken hadde vært

tyngre under Finnskogleden, så dette

var ingenting, selv ikke etter at jeg

fikk på meg 1/3 av teltet. Vi var nem-

lig 3 fra Østlandet som hadde

bestemt oss, Harald og Lily Hoff, og

undertegnede, for å dele telt. Slik

slapp vi at tre bar på hvert sitt telt og

stormkjøkken, noe som lettet det

hele ganske mye.

Sekken var pakket, dagen opp-

rant, den ene ukjente personen duk-

ket opp etter den andre, totalt telte

jeg 17 stykker, i alle aldre og begge

kjønn. Yngste deltaker var i år 12 år,

mener jeg å huske. Eldste var 60 +.

17 personer startet, og 17 kom i

mål. Da hadde vi vandret gjennom

Norge, Finland og havnet tilslutt i

Sverige, fra Birtavarre i Norge til

Keinovuopio i Sverige. 125 km, 5

dager, i villmarkens favn. Og ditto

insekter. Og varme. Men alt i alt gikk

det for min del over all forventning.

Nesten ikke stigninger, dessverre, for

da hadde man blitt kvitt insektene,

innbiller jeg meg ihvertfall. Pauser

var stort sett hver halve time, og 1

times pause halvveis på hver dagse-

tappe, som enhver som kan regne,

var på ca 25 km hver dag.

I mål var det taler, premieutde-

ling, mat, badstu, og bad i innsjøen.

Dessverre ikke dusj. Etter at alt var

klart, ventet vel 3 timer i buss tilbake

til Birtavarre og Holmen stadion for

stempling, og muligheter for dusj.

Takk til arrangøren for vel arran-

gert, og takk for mange fine dager og

kvelder til samtlige 17 deltagere!

Håper vi ses ved en passende anled-

ning!

Mvh John Stensbye

7

BLADET FOLKESPORT 3 - 2004

Haldi’ marsjen 1985 – 2004