mulig å stoppe, helt til man er til-
bake til mål etter 67 km. Og etter
hver 5. km kan man hoppe av, uan-
sett årsak, det være seg mangel av
motivasjon, vepsestikk – som noen
dessverre pådro seg i år, vannblem-
mer, gnagsår etc etc.
Man får da selvsagt stemplet til-
bakelagt distanse, og ett deltaker-
stempel.
Ved 20.30 tiden er man så til-
bake ved start/mål, og de som har
holdt ut har så langt fullført 67 km.
Vel inne kan man få kjøpt både lap-
skaus og annen mat og selvsagt
også litt å drikke, man kan ta seg
en dusj, skifte klær, ta seg en høne-
blund, eller man kan gå rett ut igjen
på 3x11km. Eller man kan rett og
slett si seg godt og vel fornøyd med
67 km tilbakelagt.
Selv valgte jeg å hoppe av etter
”bare” 35 km, tror en til hoppet av
etter vel 40 km, og ytterligere 2-3
stoppet etter 67 km.
Resten ga seg ikke før de var i
mål etter 100 km, alt fra 01 – 03
tiden på natten.
For disse venter stempel i såvel
kilometerbevis, som i deltakerbe-
vis. I sistnevnte får man også 2, da
man får ett for hver 40. km. I til-
legg er det noe som heter Den
Norske Langdistanseklubben, hvor
man får kjøpt spesielle premier
etter hver 5. fullførte langvandring,
eller 100 km. Her teller selvsagt
også utenlandske. Noen har over
100 slike, andre har ca 30-40, mens
andre kanskje ikke har begynt
enda, av de ”faste” deltakerne. For
det er stort sett de samme delta-
kerne man ser hvert år. Når disse av
forskjellige årsaker ikke deltar,
merkes det.
Så takk til arrangørene både i
Sandefjord og Trondheim (Ormen
Lange) for at de orker og gidder å
holde dette vedlike. Og til dere som
er redde for å prøve, det er fullt til-
latt å stoppe når man selv vil,
ihvertfall etter hver 5. km. Løypa
går stort sett i lett kupert terreng.
Enkelte litt vel harde motbakker
kanskje, men ikke avskrekkende.
11
BLADET FOLKESPORT 3 - 2004
Selvstempling og PV-er
Etter innlegget om selvstempling og PV-er har John Stensbye fått
mange spørsmål om hvilke PV-er han beskrev i sitt innlegg. Han pre-
siserer at det ikke hadde noe med PV i Sandefjord å gjøre. De arran-
gørene som er beskrevet har nå fått til selvstempling og problemet er
ute av verden. John understreker at det ikke var hans mening å henge
ut noen, men kun å sette søkelyset på ett problem som kunne løses.