Krydder i
løypene!
Etter noen serieturer en vinter
la vi ut et spørre-
skjema til delta-
kerne. Det var ganske
mange som svarte på
dette og resultatet var
svært tydelig. Det er
løypene og kvaliteten
på disse som er det vik-
tige for deltakerne. Vi
kan gjerne stille med en
flott kafé og hyggelige
folk, naturstispørsmål
og informasjon om ste-
dene vi går forbi. Alt dette er flott,
men det er løypa som er det viktigste.
Vi som har gått mange turer vet jo at
dette er riktig. Ei kronglete eller ei
kjedelig løype kan ødelegge hele
dagen. Så får det heller være at ikke
alle er helt enig med meg i hva ei
”passe” krevende løype er.
Jeg tror vi må kunne tåle at det er
en god del variasjon i både lengder og
vanskegrad. Blir det for vanskelig å gå
i motbakkene får jeg heller ta det litt
med ro. Litt av poenget med turmarsj
er jo å komme rundt og oppleve
mange forskjellige slags miljøer og
ulike løypetyper. Jeg opplever det som
hele essensen i den hobbyen jeg har.
Du kan godt si at det er dette som
gjør at det blir krydder i miljøet.
Dermed må jo noen løyper bli svært
flate som i Danmark, men vi lar jo ikke
være å reise dit for det.
Andre plasser er det
etter min smak litt for
tunge og bratte løyper.
For meg er denne varia-
sjonen helt topp.
Jeg tør nesten ikke
tenke på hvor kjedelig
det hadde blitt hvis alle
løypene bare var slik
som jeg helst vil ha
dem. Da ville jeg jo aldri
fått noen overraskelser og heller aldri
noe å irritere meg over. Nei, jeg står
for det at det er sunt med krydder
både i god mat og i et godt turmarsj-
miljø. Selvfølgelig ser jeg at vi må ha
løyper som er slik at vi ikke skremmer
bort nybegynnere. Likevel må det ikke
bli slik at det bare er løyper for disse
og ikke noen for oss som har holdt på
ei stund. Det beste er variasjon fra
sted til sted. Så får vi heller beholde
PV’er og serieturer slik at nybegynnere
kan få smaken på vårt miljø!
Svein Ingebrigtsen
4
BLADET FOLKESPORT 1- 2004
Redaktørens
HJØRNE