28 / 36
For fjerde gang gikk turen til
Nijmegen i Nederland for å delta i
verdens største turmarsj-arrange-
ment. Her var det i år ca. 45.000
deltakere, noe som er ny rekord, og
anslagsvis 1.500.000 tilskuere langs
løype-trase?n. Hele byen blir satt på
ende i ca. en uke, og det er et fan-
tastisk folkeliv hele døgnet.
Distansen er fra 30 km til 50 km pr.
dag, i 4 dager, avhengig av kjønn og
alder. Marsjen ble arrangert for
87’nde gang, og 12’ern hadde 25 års
jubileum som marsjarrangør på
denne turen i år.
Å gå såpass langt på asfalt i 4 dager
på rad kan være en smertefull
opplevelse, og etter hver gang
bestemmer jeg meg for at dette orker
jeg ikke flere ganger, men når det
hele har kommet litt på avstand er
ubehaget glemt, og kun de positive
opplevelsene sitter igjen. Så det ville
ikke forundre meg om jeg reiser igjen
til neste år også. Det som gjør størst
inntrykk er det fantastiske folkelivet
langs løypene, og før jeg reiste
nedover for første gang hadde jeg
aldri i min villeste fantasi trodd at en
turmarsj kunne påkalle en slik fan-
tastisk interesse. Det må bare
oppleves, for ellers så tror man det
ikke. I år var det forferdelig varmt de
2 første dagene, noe som førte til at
ambulansene gikk i shuttle trafikk
hele dagen, og den første dagen var
det dessverre 2 personer som døde
også, så dette er trolig ikke den
sunneste måten å tilbringe ferien på.
Selv kollapset jeg i målområdet like
etter målpassering den andre dagen.
Men etter ca. en times behandling i
Røde-kors teltet var det verste over-
stått. De 2 siste dagene ble det en noe
mer levelig temperatur, og både
marsjgåere og ambulansepersonell
fikk det litt lettere. I målområdet er
det et kaos uten like hver dag, og spe-
sielt på avslutningsdagen. Ølteltene
må ha en fantastisk omsetning, for
her var det lange køer hele tiden.
Som vanlig reiste vi med
Marsjlauget 12’ern og overnattet i
fellessal i Berg en Dal som ligger ca.
6 km utenfor Nijmegen sentrum. Her
går det busser til og fra nesten hele
tiden så det er ikke noe problem der-
som en har lyst på en tur til byen om
kveldene. Vi var totalt 40 stykker
med på turen, og av disse var det ca.
25 som gikk. Resten var med som
hjelpere eller turister. Marsjmester og
formann i 12’ern, Erik Günther, var
den myndige og joviale reiseleder
som vanlig, og sjåfør Einar Pedersen
brakte oss trygt fram og tilbake. Men
så er han jo tidligere verdensmester
også, og i tillegg en blid og trivelig
kar. (Navnet Einar betyr visstnok
kastrert smågris på Nederlandsk, så
dette skaper jo en del morsomheter).
28
BLADET FOLKESPORT 4 - 2003
Nijmegen-marsjen 2003