5 / 56
5
TURMARSJNYTT 1 - 2014
Turmarsjforbundet til Kypros
Kypros hørtes forlokkende ut da vi i
samarbeid med Activ Travel, skulle finne et
reisemål litt utenom det vanlige. En del
E-mailer ble sendt før vi fikk ordning på
IVV stempler. Nord Kypros var jo stedet vi
skulle besøke. Dette er et tyrkisk befestet
område. Kypros er den tredje største øya i
middelhavet, og den nordlige delen, som vi
skulle besøke utgjør cirka 36 % av øyas
areal. I 1974 ble det ganske voldelig på øya,
og 20. juli 74, gikk tyrkiske tropper i land
for å forsvare den tyrkiske delen av
befolkningen. Øya ble delt i to og
Republikken Nord Kypros ble etablert. Bare
Tyrkia anerkjenner denne staten.
Turen startet greit på Gardermoen. Vi var to
grupper fra vårt selskap og reiselederen fra
den andre gruppen, kontaktet meg før vi
skulle dra og han tok plass i vår bil til
Gardermoen. Vi fikk samlet troppene, to
like grupper i tallet så dette gikk på skinner.
Turen ned til Istanbul, gikk greit. Turen
videre til Kypros likeså og vi var fremme på
vårt hotell 21.30. Vi fikk akkurat tid til litt
middag før vi fikk besøkt rommene. Flott
hotell og fine rom, hva mer kunne vi ønske
oss?. Vi fikk beskjed om at vi skulle bli
plukket opp kl 9.00 dagen derpå, for vår
første vandring. Jeg sover bestandig dårlig
den første natten på nytt sted, slik også
denne gang, men med en deilig frokost var
alle sorger glemt. Vi hadde All inklusiv så
her var det bare å forsyne seg av mat og
drikke. Vi fikk nesten ikke brukt noen
kontanter på turen, og deilig var det.
Klokken 09.00 var vi klare og bussen kom,
med guide, en fantastisk mann Tugberk.
Han hadde et tema for hver dag. Han
forklarte i løypa om legeurter, noe han
demonstrerte første dag da Bjørg var kvalm.
Han var ut av løypa, hentet et blad salvie
som hun skulle legge på siden i munnen,
ikke svelge. Hun ble bra!
Turen første dag, en vandring i Tatlisu. Lett
vandring skulle dette være, noe som viste
seg ikke å stemme helt. Men med ca 2,5
time med klatring, var vi endelig på toppen.
Her ble det lunsj med medbrakt lunsjboks.
Etter mat var det en heftig nedstigning.
Vanskelig å gå, med mye løse steiner, så
mange begynte å få bange anelser om resten
av vandringene våre. Men vi kom da ned til
startpunktet igjen. Da var det bare å entre
bussen igjen, med kurs for Famagusta, og
den demilitære sonen. Et skremmende syn,
Start dag 1
På vei opp