Table of Contents Table of Contents
Previous Page  21 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 21 / 56 Next Page
Page Background

21

TURMARSJNYTT 1 - 2014

Det går i hundre

I fjor inviterte NTNU 5000 personer på 70

eller mer til femårsprosjektet Generasjon

100. Vi ble bedt om å stille vårt dyrebare

legeme til disposisjon for videnskapen.

På St. Olav fylte vi ut skjemaer som gjør

byggesakskontorets skjemavelde til rene

amatøropplegget. Så ble blodtrykket

registrert og blodprøve avgitt. Vi ble veiet og

målt, fikk testet muskelstyrke og peste oss

gjennom noen km på tredemølle før ny visitt

hos Dracula.

Hensikten med prosjektet er å finne hvilke

endringer som skjer i blodet ved mosjon, og

om noen av disse har positive virkninger på

helsen. (Kanskje de kan fremkalles på andre

måter slik at vi får fremtidens turmarsj i

pilleform?)

Tiden flyr fort for en pensjonist. Nå er det

gått et år (hvor gikk det hen forresten?), og

testene skulle gjentas. Med 5% stigning og 6

km/timen forbrente jeg 150 kcal/km. (Et

julebord blir da 20 km). De mente jeg skulle

ha det brattere stigning enn i fjor. Etter

vandring med 19% en stund, stemplet jeg

inn for ikke å spy i pustemasken og for ikke

å starte noen reise fra St. Olav til St. Peter.

Testen viste at blodtrykket var senket fra i

fjor, og maksimalt oksygenopptak øket. Jeg

tror det skyldes at jeg siste året har kunnet

gå mer turmarsj enn før fordi den femte

legen jeg ble sendt til i løpet av minst like

mange år, fikk stoppet den daglige nese-

blødningen jeg har vært plaget med i årevis,

og som medførte bilturer med blålys når

kroppen kom i sjokk på grunn av lite blod

og ekstremt lavt innhold av hemoglobin i

skvetten som var igjen. De som har gått

turmarsj regelmessig i årevis, har vel et

blodtrykk som fastlegen er fornøyd med.

Og det er en fornøyelse å gå - selv for en

pyse som meg når det gjelder temperatur -

hvis vi får slike løyper som den vi gikk fra

Tiller vg. skole 20. nov. Kropp og sjel nyter

det. Da vi gikk langs Nidelva, og så gule

gatelys på andre siden gjenspeile seg i den

blanke vannflaten, gikk tankene til van

Goghs og Munchs friske gulfarver og til

Dahls og Tidemands landskapsmalerier, men

Guds frie natur overgår dem alle. Man kan

bli religiøs av mindre.

Magnus