20 / 48
20
TURMARSJNYTT 4 - 2013
Dodentochtmarsjen
Tekst: og foto: John Stensbye
For 7. året på rad hadde jeg tur til verdens
tøffeste turmarsj, Dødsmarsjen i Belgia. Med
sine 100 km på asfalt og brostein, med start
fredag 9 august 2013 kl 21:00, anser jeg denne
som litt tøffere enn Nijmegen. Så er det ca.
40% som bryter her, mot ca 10% i Nijmegen.
I år var det 44. gang den ble arrangert, så et
minijubileum neste år. Det var 11 174
deltagere som passerte startstreken, hvilket er
nok en rekord!, og 6 977 som passerte
målstreken.
Det er 16 kontrollpunkter underveis, fra start-
streken til målstreken. De er på hhv 1,19 km,
7,56 km, 17,79 km, 24,70 km, 31,05 km,
39,87 km, 50,26 km – her er det muligheter
for litt «middag», til tross for at vi vanlige
gangere er her i 7-8 tida på morran. Så
fortsetter det: 55,11 km, 61,47 km, 66,80 km,
73,62 km, 80,61 km, 84,62 km, 89,72 km,
94,52 km, også målstreken, 100 km. Hvert
kontrollpunkt har sine åpnings- og lukketider.
I år hadde de også lagd en helt suveren app,
riktignok kun for iphone, hvor hvert enkelt
kontrollpunkt var lagt inn, distanse, når de
åpnet og stengte, og hvor mange som til
enhver tid hadde passert. Man kunne også
legge til 5 personer som man kunne følge, og
da pep det hver gang en av disse passerte et
kontrollpunkt. Helt enkelt genialt!
Neste år blir det nok lagd for android også.
I år var vi 15 som reiste ned, mot 20-21 i fjor,
og 13 som startet. To var turister, en i Brussel,
og en i Bornem, som hadde steppet inn for ei
annen. Som vanlig dro vi ned på torsdag, med
fly, SAS, og tok toget til Mechelen, byttet tog
her, og dro videre til Bornem.
Så var det den lange veien til Hotellet. Hele 10
meter. Ja, 10 meter. Når vi sitter ute og
drikker/spiser, er jernbanestasjonen nærmeste
nabo.Men, tilbake til selve marsjen, jeg, Grete
Iversen og Birgit Albrigtsen dro av gårde til
start 19:30, resten skulle vente til 20:30.
Jeg hadde to mål, 1. fullføre, 2. Forbedre tiden
fra i fjor. Jeg lyktes med 50% av målene jeg
hadde satt meg.
☺
Jeg gjorde et tappert forsøk,
og gikk ganske fort, hadde følge med Grete
Iversen,og lå bra an, lenge, til rundt 70 km, da
gikk jeg på en smell, ble trøtt, utmattet, og la
meg til å sove på bakken. Etter det gikk det
bare tregt, og jeg ble hentet inn av alle andre i
min gruppe.
Kø før start.
Grete Iversen og undertegnede er halvveis.