Table of Contents Table of Contents
Previous Page  26 / 32 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 26 / 32 Next Page
Page Background

26

TURMARSJNYTT 2 - 2013

Jorun er født 1940 og oppvokst på Selva i

Agdenes kommune, 7 nautiske mil ute i

Trondheimsfjorden. Hennes jentenavn var

Brevik. Hun var ikke noe barnestjerne som

liten innen idrett, men hun likte å gå på ski om

vinteren og hun hadde veldig lang vei til

skolen. Kanskje var det her hennes enorme

turmarsjkarriere begynte. Jorun var veldig liten

av vekst som barn, hun målte bare 120 cm

over bakken, det var vel naturlig at hun fant

seg en idrett som det ikke var konkuranse i.

Hun forteller at de hadde en geitekilling som

hun lekte mye med. Geita kunne ofte lure

henne med på lange turer, ofte så lange at far

til Jorun måtte ut for å finne de igjen.

Jorun forteller at hun har 7 års folkeskole og

framhaldsskole. Det var ikke alle som kunne gå

på skole den gangen. Hun måtte tidlig ut i

arbeidslivet for å tjene til livets opphold.

En tid drev hun en privat barnehage. Hun har

bestandig hatt stor omsorg for andre. Det

sosiale har høy prioritet når hun er ute å går

marsjer.

Jorun begynte å gå for alvor etter at hun mistet

mannen sin i 1980. Hun måtte finne på noe for

å bearbeide den tunge sorgen. Det hjalp å

gå og Jorun kastet etter hvert sovemedisiner og

beroligende midler i søpla. Det er en flott

medisin å bruke kroppen. Både sjel og hjerte

har godt av det. Når jeg vandrer faller tunge

tanker bort og vi har fellesskapet oss marsjere i

mellom. Og jeg får mange fine naturopp-

levelser, sier hun.

Jeg elsker å reise og elsker å gå, forteller Jorun.

Hun synes det er greit å bruke pengene sine på

å reise rundt i den store verden, å gå marsjer og

se seg omkring så lenge helsa holder.

Frostatingsmarsjen var en av de første marsjene

hun deltok i. Det var noen nære venner som

også var turmarsjere som drog henne med.

Siden har hun gått og gått. Når Jorun

planlegger en tur er marsjer en viktig del av

planlegginga. Dette med turmarsjer blir en livs-

stil, og permanente vandringer er veldig fint.

Der er det kulturelle og historiske steder man

er innom, sier hun.

Jorun Marie Gundersen.

Tekst og foto: Sverre Thorstad

Sverres portretter

av Sverre Thorstad