26
TURMARSJNYTT 2 - 2013
Jorun er født 1940 og oppvokst på Selva i
Agdenes kommune, 7 nautiske mil ute i
Trondheimsfjorden. Hennes jentenavn var
Brevik. Hun var ikke noe barnestjerne som
liten innen idrett, men hun likte å gå på ski om
vinteren og hun hadde veldig lang vei til
skolen. Kanskje var det her hennes enorme
turmarsjkarriere begynte. Jorun var veldig liten
av vekst som barn, hun målte bare 120 cm
over bakken, det var vel naturlig at hun fant
seg en idrett som det ikke var konkuranse i.
Hun forteller at de hadde en geitekilling som
hun lekte mye med. Geita kunne ofte lure
henne med på lange turer, ofte så lange at far
til Jorun måtte ut for å finne de igjen.
Jorun forteller at hun har 7 års folkeskole og
framhaldsskole. Det var ikke alle som kunne gå
på skole den gangen. Hun måtte tidlig ut i
arbeidslivet for å tjene til livets opphold.
En tid drev hun en privat barnehage. Hun har
bestandig hatt stor omsorg for andre. Det
sosiale har høy prioritet når hun er ute å går
marsjer.
Jorun begynte å gå for alvor etter at hun mistet
mannen sin i 1980. Hun måtte finne på noe for
å bearbeide den tunge sorgen. Det hjalp å
gå og Jorun kastet etter hvert sovemedisiner og
beroligende midler i søpla. Det er en flott
medisin å bruke kroppen. Både sjel og hjerte
har godt av det. Når jeg vandrer faller tunge
tanker bort og vi har fellesskapet oss marsjere i
mellom. Og jeg får mange fine naturopp-
levelser, sier hun.
Jeg elsker å reise og elsker å gå, forteller Jorun.
Hun synes det er greit å bruke pengene sine på
å reise rundt i den store verden, å gå marsjer og
se seg omkring så lenge helsa holder.
Frostatingsmarsjen var en av de første marsjene
hun deltok i. Det var noen nære venner som
også var turmarsjere som drog henne med.
Siden har hun gått og gått. Når Jorun
planlegger en tur er marsjer en viktig del av
planlegginga. Dette med turmarsjer blir en livs-
stil, og permanente vandringer er veldig fint.
Der er det kulturelle og historiske steder man
er innom, sier hun.
Jorun Marie Gundersen.
Tekst og foto: Sverre Thorstad
Sverres portretter
av Sverre Thorstad