Nr. 1 - 2009

6 / 32

6 TURMARSJNYTT 1 - 2012
Etter at vi i 2009
begge ble pensjonister
hadde vi nå mulighet
til å starte på pile-
grimsvandringen til
Nidaros. Dette er noe
vi har hatt lyst til i
noen år. Vi har i
mange år vært mye
ute i naturen – og har
deltatt på turmarsjer
over hele landet. Å gå
vandringen til
Nidaros passet derfor
bra med den inter-
essen vi allerede hadde i forhold til friluftsliv
og naturopplevelser.
Motivasjonen for vår vandring springer nok
mer ut fra et ønske om å strekke grenser –
dvs. klarer vi ut fra våre forutsetninger å gjen-
nomføre vandringen – i motsetning til et mer
religiøst tilsnitt til turen.
Våre erfaringer når det gjelder å følge leden er
at den er til dels dårlig merket fram til Hamar.
Men takket være et privat initiativ som har
merket veien med gule piler gikk det allikevel
greit å finne fram. Etter Hamar er det varier-
ende merking – noen steder bra – andre steder
svært mangelfull. Det anbefales derfor å kjøpe
guidebok for strekningen samt ta ut kart fra
som vi har hatt stor nytte av.
Leden går i variert terreng – alt fra asfaltveier
til skikkelig villmark. Det er stort sett dårlig
med proviantmuligheter langs leden og en må
derfor være forberedt å ha med seg noe mat.
Hva har så vandringen gjort med oss? Vi har
nådd våre målsettinger med turen og har
opplevd mye vakker natur og vekslende
blomsterflora. Fra trafikkerte strekninger ut
av Oslo, til de brede Romeriks- og Hedmarks-
bygdene, og etter det opp gjennom den vakre
Gudbrandsdalen. Deretter over fjellet til
Trøndelag – og de siste milene inn til
Trondheim i vekslende, men overraskende
kupert terreng. På mange av etappene føler vi