8. mai 1995 var det
50-årsjubileum for
Norges frigjøring i
1945. Ved den
anledning ble det ar-
rangert fredsmarsjer
med IVV-stempling
over det ganske
land. 7. juni 2005
ble det på tils-
varende vis ar-
rangert
unionsvandringer
med IVV-stempling i
anledning 100-års-
jubileet for den
fredelige oppløs-
ningen av den
svensk-norske
unionen i 1905. I
desember i år er det kanskje på sin
plass med et nytt slikt felles-
arrangement i NTFs regi? La meg kort
rekapitulere historien:
I 1910 fikk Roald Amundsen (1872–
1928) låne forskningsskuta ”Fram” av
Fridtjof Nansen, og utrustet den for en
ferd til Nordpolen. Men etter å ha
mottatt nyheten om at amerikaneren
Robert Peary hadde nådd polpunktet,
valgte han i stedet å rette fokus mot
Sydpolen. Amundsen fryktet at Nansen
ville ta tilbake «Fram» dersom han ble
gjort kjent med endringen i planene, og
fortalte derfor bare sine mest betrodde
menn om det nye målet for ferden.
Først da de nådde Madeira kunngjorde
Amundsen sine
planer for resten av
mannskapet. Samt-
lige sluttet opp om
ekspedisjonens nye
mål.
Antarktis ble nådd
14. januar 1911, og
det ble satt opp en
base som ble døpt
Framheim. Her var
de 96 kilometer
nærmere polpunktet
enn den konkurrer-
ende britiske eks-
pedisjonen som ble
ledet av marine-
offiseren Robert F.
Scott (1868–1912),
som hadde etablert sin base lenger mot
vest. I løpet av februar, mars og be-
gynnelsen av april forberedte
Amundsens menn ekspedisjonen ved å
legge ut en rekke depoter langs den
planlagte ruten mot Sydpolen. Slik fikk
de både trent på å mestre de barske
forholdene, og ikke minst testet ut-
styret. Til sammen lagret de 3040 kilo
med proviant og utstyr i depotene.
Sammen med fire av sine mest be-
trodde menn satte Amundsen kursen
mot Sydpolen den 19. oktober 1911.
Med seg hadde de fire sleder og 52
hunder. Foruten strengt beregnede ra-
sjoner av kjeks og tørket kjøtt kal-
kulerte Amundsen med at mange av
5
TURMARSJNYTT 1 - 2011
100 år siden Amundsens nådde Sydpolen.
Tekst: Sigvald Grøsfjeld jr.