9 / 28
rullator! Hvor er de unge? De går
ikke i ”mine” løyper i hvert fall. Jo
da, det slenger en og annen fra tid
til annen, men ”én svale gjør ingen
sommer”. Greit nok at vi skal glede
oss over de få yngre som kommer,
men det ekstremt lave antallet unge
turmarsjgangere er et tegn på at det
ikke ”gror i ungskogen”.
Interessen for turmarsjer synes å
være like dalende som interessen
for frimerkesamling er. Og kanskje
er viljen til å endre seg i takt med
nye tider, nye krav og nye behov
like stor? (les: liten?) Hva kan gjø-
res? Jeg skal ikke påstå at jeg har
løsningen på det, men jeg har i
hvert fall noen tanker om dette, og
jeg har ikke tanker som er opplest
og vedtatt blant ”menigheten” –
den innerste sirkel. Blant eliten – de
som teller mil etter mil etter mil. Vi
må i hvert fall ha mer ”sirkus”!
De som tror at man får flere til å
gå turmarsj ved å ha en annonse i
lokalavisa tar skammelig feil! Jo
da, det kan godt være at det kom-
mer noen flere deltakere når man
annonserer, men det monner lite.
Og det betyr ikke at de blir ”hekta”
og kommer også neste gang det er
turmarsj.
En oppskrift som i hvert fall har
større sjanse for suksess kan være:
• Arranger turmarsjen som en del
av en markedsdag, jubileum,
bygdedag, begivenhet osv.
• En omtale (artikkel) i lokalavisa
er hundre ganger bedre enn en
annonse (men ha gjerne en
annonse i tillegg til omtalen)
• Få en kjent og populær person i
distriktet som frontfigur
• Ha lotteri og/eller en form for
premiering for en konkurranse
underveis i løypa
• Ha fokus på barna! Barn trek-
ker voksne – voksne trekker
ikke barn!
• Husk å ha en medalje eller enda
bedre – en pins
• Lager man det som en serie med
ulik medalje/pins for hvert år
sporer det lettere til å komme
igjen
Enkelt sagt, men det er selvføl-
gelig ikke så enkelt i praksis å gjøre
dette. Jeg vet at det ikke er enkelt å
få folk til å være med å arrangere
turmarsj. Vi er alle så ”opptatt”!
Men involver andre enn de ”inn-
vidde” i marsjene – benytt skoler,
barnehager, korps, husmorlag og
andre lag og foreninger. Og det
aller beste: Kan man få ”kjøpman-
nen på hjørnet” som medarrangør
har man gjerne skutt gullfuglen.
Klarer man å lage en interessant
nok ramme rundt marsjen vil det
være lettere å få folk med. Og del
på inntektene – og inntektene fra
en marsj er ikke nødvendigvis
penger for alle som er involvert.
9
TURMARSJNYTT 2 - 2010