8 / 28
Tekst:
Terje Skretting, Randaberg
For noen år siden skrev jeg i bladet
noen betraktninger om hvordan jeg
syntes det var å være turmarsjentu-
siast og hva som kanskje måtte gjø-
res for å rekruttere nye tilhengere.
Nå har jeg igjen grepet tastaturet
fatt – grepet pennen fatt som det
het i ”gamle dager”. Ikke bare
fordi jeg ser lite til rekrutteringen,
men like mye pga. siste
”Turmarsjnytt”. Innholdet i nr.
1/2010 bærer tydelig preg av at det
er lite å skrive om og så har man
spedd på med litt ”løst og fast” om
enker og sko og hva man bør drik-
ke av vann eller sportsdrikker.
Nei, unnskyld meg. Det er ikke
meningen å harselere over temaene
i bladet, de er interessante nok de,
men jeg synes innholdet i bladet er
symptomatisk for turmarsjinteres-
sen – dalende. Jeg ser det i min egen
region, Rogaland. Da jeg langt til-
bake i forrige årtusen en gang (nær-
mere bestemt for 19 år siden)
startet med å gå turmarsjer var der
tilbud omtrent hver eneste søndag i
sommerhalvåret og minst én gang
ellers i uka. Det var nesten så det
ble litt for mye av det gode. Man
holdt seg jo i noenlunde bra form!
I dag er de aller fleste av de
”gamle” turmarsjene borte. Jeg har
godkjenningskort hjemme fra mer
enn 20 ulike marsjer som ikke
eksisterer lenger. I dag er der bare
en 5-6 marsjer igjen i min region
som bruker startkort hvor jeg få ett
stempel pr. år og kan ”avansere i
gradene” etter som tiden går og
hvor jeg kan strekke meg etter sta-
dig mer interessant ”premiering”.
For meg er det en kime til å holde
interessen ved like – jeg har noe å
strekke meg etter, noe som får meg
ut av sofaen.
Selv om jeg hører til dem som
har passert ”Bamses fødselsdag” –
og vel så det - føler jeg meg allike-
vel ikke blant de avanserte tur-
marsjgangerne. Blant de som øyen-
synlig kun har ett mål – antall KM
i kilometerbeviset. For de færreste
av dem betyr verken medalje eller
pins noe som helst. De strekker seg
etter neste 10000 KM-merke – ikke
etter plaketten for det 10. året.
Men det er disse som setter stan-
darden. Det er de som går PV. Mil
etter mil etter mil, som Jahn Teigen
sang.
Er det derfor gjennomsnittsalde-
ren synes å bli høyere for hvert år
som går? De fleste av oss som går
turmarsj må snart ha både stav og
8
TURMARSJNYTT 2 - 2010
Turmarsj – en utdøende sport?