fantastisk. Stykket fra Kongsvoll
til Vårstigen hadde høyt gress, slik
at jeg ikke så stien. Kronglete. Glad
det ikke regnet. Turen opp
Vårstigen var fantastisk. Riktignok
var den bratt, men allikevel fin. Det
var den gamle Kongeveien. Den
steig til 1150 meter, og da var jeg
oppe på Vårstigsetra. Fantastisk
utsikt. De skal ha all ære de som
bygde veien på 1700 tallet. Ennå
var ikke det høyeste punktet nådd,
men nå var ikke veien så bratt. I
Drotningsdalen nådde jeg pilegrim-
sledens høyeste punkt, 1320 moh.
Så bar det nedover mot Ryphusan,
som jeg ankom etter 34 km.
Ryphusan ligger på 1100 meter.
Ryphusan er en gammel seter hvor
de har bygd om låven til et enkelt
herberge for 12 – 14 personer.
Ingen dusj og kaldt vann, men med
kjøkkenkrok. Her traff jeg et ekte-
par som hadde tatt seg en langwee-
kend i fjellheimen. Vi hadde det
koselig. Nabosetra var i full drift.
Nå begynte det å gå stort sett ned-
over. Fulgte elven Vinstra nedover.
Fin lang grusvei mot Oppdal.
Gledet meg å komme til butikk, for
10
BLADET FOLKESPORT 3 - 2009
Her står jeg utenfor herberget på Meslo gård.