11 / 36
løypa var noe av det fineste de
hadde gått av maraton. I disse løy-
pene fikk de nok drikke og mat. Vi
kunne også ta buss gratis ut til et
annet startsted med 10 km og 20
km løyper. Jeg fant aldri ut av at vi
fikk samme deltakerstempel selv
om vi gikk i løypa to ulike dager.
Opplegget var så enkelt som mulig
og det var ikke gode opplysninger
om alt. Ved startstedet var det egne
telt med salg av skjorter og andre
suvenirer. Med så mange mennes-
ker samlet på et sted og alle med
samme hobby, er det lett å komme
i kontakt med andre. Noen snakker
en bare så vidt med. Andre blir en
kjent med og utveksler adresser og
mail.
Siden jeg har en kame-
rat som har deltatt i OL
tidligere og han fikk
diplom for triatlon,
hadde jeg ikke noe valg.
Jeg måtte gjennom, tur-
marsj, svømming og syk-
ling. Lørdag gikk jeg en 6
km runde i ei løype fra
stadion. Dette er en trase
som brukes til rulleskitre-
ning og den gikk på kryss
og tvers, gøyal om du vil.
Denne dagen gikk jeg til
et annet telt for å kjøpe
mat. Der var det ingen
kø! Dagen før hadde jeg
satt meg opp på ei liste
for å få sykkel. Det var bare 18
sykler til disposisjon. Den lista var
selvfølgelig borte da jeg kom.
Derimot hadde de fire andre lister.
Ventetida ble lang og jeg ble glad
da jeg endelig fikk trille ut.
Sykkelen var helt topp med 21 gir.
Løypa på 25 km var svært godt
merka. Fraværet av trening ble
etter hvert meget merkbart. På slut-
ten måtte jeg gå av sykkelen på flat
mark fordi jeg fikk så vondt bak.
Da angret jeg på at jeg var med på
opplegget. Fire kilometer før mål
hoppa kjedet av og jeg ante ikke
11
BLADET FOLKESPORT 3 - 2007
Jeanette Henning ved 40 km, bare to
igjen til mål. (Foto Anne Berit Holmen).