19 / 36
Før jeg dro til Bukkerittet var
jeg usikker på om formen var god
nok,” forteller Lieng. Han trente
derfor en god del med å løpe og
sykle. En del arbeid i skogen og ute
på jordene, hjalp nok en del det
også.
Marsjen startet med at han tok
båten inn til Memrebu. Her gikk
han langs vannet og skulle så over
Veslefjel og Besseggen. Dette er en
tur på 16-17 km. Til å begynne
med gikk han forsiktig, men etter
hvert økte tempoet, spesielt i mot-
bakkene. Formen viste seg å være
god. Knut forteller at han hele tida
tenker på hva som er mest effektivt.
Han veksler måten å gå på med
hvordan terrenget er. Nedover bak-
kene forsøker han å utnytte tyngde-
kraften mest mulig slik at han ikke
bremser. ”På toppen møtte jeg de
som hadde valgt å gå ekstremrun-
den, de startet 45 min før meg. I
mål fortalte jeg at jeg kun hadde
fått litt oppvarming med den turen
jeg hadde gått. Da fikk jeg beskjed
om at jeg likevel kunne fortsette å
gå, slik at jeg fikk med den lengste
etappen. Da måtte jeg ta båten inn
til Memrebu igjen og gå inn til
Gjendebu, en tur på tilsammen 30
km.
Det var veldig bratt å gå. Jeg
snublet i noen stein og skadet
kneet. Noen grove kjettinger var
lagt ut, slik at vi kunne holde oss i
disse. Jeg gikk vel litt for fort her.
Først trodde jeg at det ikke var så
mye å bry seg med, men etter hvert
fikk jeg en del smerter i kneet.
Kvan skal hjelpe mot mye, så jeg
spiste en del av skuddene på den.
Jeg overnattet på Gjendebu til søn-
dag.
På søndag gikk jeg 33 km, som
den eneste. På denne turen var det
ikke ordentlig sti hele veien. Oppe
på fjellet var det snø og den bar
ikke hele tida. Løypa var stedvis
ikke så godt merket, men jeg fant jo
fram. Det var fint å beskue natu-
ren, særlig ned mot Leirungs-
vannet. Det tok lang tid å gå på
søndag på grunn av skaden i kneet.
Tror nok jeg brukte 10 timer.
Omtrent midt i runden kom to fra
Røde Kors meg i møte. Da hadde
jeg forstudd handa og skadet kneet
på nytt. De hadde en fin teknikk
med å bandasjere sårene. I tillegg
fikk jeg kaffe av dem og da fikk jeg
nye krefter.” Knut fikk tilbud om
skyss tilbake til mål da det var fem
km igjen, men det skulle han ikke
vite noe av.
”Det jeg likte best med
Bukkerittet er nok at jeg klarte å
gjennomføre. I tillegg er jeg over-
veldet av den flotte naturen, den
var så vekslende. Spesielt ble jeg
imponert over Leirungsdalen.”
Vi takker for intervjuet med en
sprek 68-åring!
19
BLADET FOLKESPORT 1 - 2005