18 / 36
Tekst og foto:
Svein-Harald Ingebrigtsen
I 2004 dro Knut Lieng fra Tromøy
til Bukkerittet for å forsøke seg på
en større utfordring. Litt over 100
deltakere startet på marsjen. Bare
fire forsøkte seg på den leng-
ste ruta begge dagene.
Knut var den eneste
som fullførte.
Knut forteller at
han reiste til
Bukkerittet fordi
han kunne kom-
binere dette med
en dansetilstel-
ning på kvelden.
Det var et opplegg
for de over 60 år.
Han
forteller
videre at han reise
med bil og overnattet
i hytte fra onsdag på
Gjendesheim. Det er de
lange turene på vandringer som
er mest interessant for Knut. Å gå
og prate med andre er ganske kose-
lig, men skal han gå langt eller fort
foretrekker Knut og gå alene.
”Når jeg går turer om somme-
ren syns jeg det er fint å gå bare i T-
skjorte uten å ha noe å bære på. Jeg
prøver da å finne en god rytme
bortover stien. På en måte er det
nesten som å følge rytmen i en
dans. Da føler jeg at jeg bruker
minst krefter og det er lettest å gå.”
Knut forteller at han traff ei av
de sosiale damene i turmarsjmiljøet
på dans. Hun fortalte om miljøet
og det fristet han til å prøve. Det er
vel fem eller seks år siden.
Dansen er også vik-
tig for Knut. I den er
det både trim og hjer-
negymnastikk. Det
er spennende å
lære nye danser og
nye variasjoner
innenfor
hver
enkelt dans. Hver
bygd har sine
egne tradisjoner
og egne trinn. For
å lære alt dette går
Knut på kurs, han
studerer bøker og ser
på videoer. Det er viktig
å ha noe som holder hodet
i form også, mener han.
Vi lurer på om han mener at tur-
marsj holder han i bedre form enn
han ellers hadde vært. ”Ja, det er
jeg sikker på. Allsidighet er viktig.
Det å gå lange turer holder krop-
pen i bedre form enn mye annet.
Det kan med fordel også kombine-
res med andre aktiviteter, for
eksempel dans.
18
BLADET FOLKESPORT 1 - 2005
Intervju med Knut Lieng