TMN-1998-1

25 / 36

men det trenger jeg vel ikke å ord-
legge det så hardt. Hvis dere ønsker
mer info om Tallin anbefales denne
linken til leserens egenutforsking
av byen:
ments/transport_and_environ-
ment_department/timetables/rail-
way_ferry_airlines
Lør. 26.
Jeg var oppe i rett tid 0630 med
regnet høljende ned utenfor veggen.
Det lovte ikke så bra for dagens
marsj, men jeg hadde ikke kommet
så langt for å bakke ut pga noen
dråper regn i 10 liters størrelse.
Trakk så regnponsjoen over hodet,
som for øvrig har blitt flittig brukt
så langt i ferien , og rusla ut med
Sakkala Senter for øyet ca 3 km
unna bostedet. Bussen går derfra
kl 07.30.
Hvilken buss jeg skulle på var
ikke enkelt å vite, for ingen av bus-
sene var merket med destinasjon av
noe art. Det var masse folk, spesielt
den eldre garde, som skulle delta på
de forskjelligste turtilbud som fan-
tes i dag. Jeg fikk i så måte obser-
vere en uvant skikk blant de reisen-
de : Først storma de inn i hver buss
ettersom de ankom for så å gå ut
samme vei når de oppdaget at dette
ikke var deres buss, bare for å sikre
seg de beste utkikksplassene bak
punkterte glassruter. Etter hvert
kom det en ”ny”buss fra midten av
80 tallet hvor det samme gjentok
seg. Dette var derimot min buss,
som etter hvert fyltes opp med ca
25 personer som hadde samme
dagsmål: Muhu Island Walk på 12
km.
Vi kom så i siget med vel 100
km busstur og ei ferje foran oss
innen de neste timene… Mye å se,
samt oppleve utenfor bussvinduet.
Bl.a. kjørte vi fra regnet og rett inn
i strålende godvær med sol og
varme. Ei av de andre deltakerne
tok fort kontakt med meg, for
ingen på bussen skjønte hvor jeg
hadde fått tak i informasjonen om
denne turen.
Eve Ello som hun het, viste seg å
være turninnstuktør i Sports-
klubben Kiev (eksistert siden 1901)
hvor IVV forbundet var en under-
gren av deres virksomhet . Hun
trodde jeg var den første tilreisende
turist til å delta på denne vandring-
en siden de starta arrangementet.
Hun ble min anstand på dagens
marsj. Hvem som jabba verst av
oss to, tja si det. Jeg tror vi var
gjevngode til begges fornøyelse.
Turen gikk langs gamle kjerreveier
og rett inn i en krattskog av lavt-
voksende einer som førte frem til
havet hvor folket bokstavelig talt
sprang på sjøen for å få med ett av
høydepunktene med turen.
Hverdagen til den jevne estlending
25
BLADET FOLKESPORT 3 - 2004