meg av et telefonkort, det såkalte
Asia-kort, som benytter ledige lin-
jer på breibåndet (IP Telefoni) ver-
den over. For 100,- kunne jeg ringe
inntil 4 timer til fasttelefon i
Helsinki og Tallin. Med dette hjel-
pemidlet så kontaktet jeg landenes
forbundskontor og fremla mitt
ærend samt den militære arrangør i
Tüsuula. Resten av tingene avtaltes
via engelsk ordbok og e-mail. Alt
går, bare en tar tiden til hjelp. Fikk
også tips om at det muligens var
Byvandring i Tallin, slik at det
opna seg en mulighet til i Estland.
tir. 15. juni:
Litt spent på om jeg hadde klart å
få til alle nødvendige momenter la
jeg ut på min legendariske reise fra
Trondheim Lufthavn, Værnes –
knappe 14 dager etter pinseturen
med Milaklubben til Tyskland og
Be-Ne-Lux landene (som også var
en fin tur. Utfordrer andre deltake-
re å skrive om turen!) og landet
med FinnAir i henhold til flyruten.
Tok meg så videre til Olympia
Hostell (som har tilhold i det gml.
OL stadionet fra 1952 i Helsinki
sitt legendariske tårn på 72 meter i
været. Tårnet har utsikt over hele
byen, ca. 3 km utenfor selve byen
hvor jeg hadde forhåndsbooket på
12 sengs sovesal. Slappa så av
resten av kvelden med ”bli kjent”
prat på rommet hvor det befant seg
alt fra enkle snobbete engelskmenn
til japanere nedlasta med alskens
elektroniske duppedingser.
ons. 16.
Hadde avtale med det finske
Forbundskontoret nede i byen om å
møte opp der for nærmere info på
mine forespørsler før kl 10.00, da
jeg hadde etterlyst Byvndrings-rute-
ne (BV) inntegna på enkle bykart
grunnet min begrensede lesekunn-
skaper. En av mine romfrender,
Frank, en engelsk vagabond som
har rusla 3 mnd i Østen &
Russland, tok utfordringa på å bli
med på dagens vandring, da dette
var en form for tiltak som var ham
totalt ukjent. Vel fremme på for-
bundskontoret ble jeg overrakt 4
18
BLADET FOLKESPORT 3 - 2004