Gapahuken på motsatt side, heter
spritfritt…
Denne etappen skulle være på
25 km, men den er nok nærmere 35
km tenker jeg, i hvert fall ut i fra
tiden vi brukte.
Resultatet var at Roar, privatsjå-
føren vår, måtte vente litt på oss.
Og da han for en gangs skyld ikke
var så kjent, ble det litt rot om hvor
han skulle hente oss. I tillegg regnet
det, så dette var ikke en av de beste
dagene.
Etter denne lange og krevende
etappen, takket Bjørn og Svein for
seg, det ble nok litt for slitsomt,
dessverre.
Tirsdag rykket vi tilbake til start,
dvs der hvor Finnskogleden egent-
lig starter, Morokulien, og gikk til
Mitandersfors, 35 km. Dette er den
sørligste delen, og ikke så mange
spor etter finner her, i hvertfall
ingen åpne koier, slik det er lenger
nord. Det er dog noen gapahuker,
men lite av dette også.
Onsdag fortsatte vi fra
Mitandersfors til Øiermoen, 28
km.
Her begynner sporene etter fin-
nene å gjøre seg gjeldende, og vi
passerte, og rastet, både på
Lomstorp og Kvåho.
I tillegg har DNT en hytte på
6
BLADET FOLKESPORT 2 - 2009
Her står vi klare igjen, etter rast på Smalberget, enda en åpen koie, til fri benyttelse.