4 / 28
Bladet Folkesport nr. 3 - 2007 sendes ut uke 37, fra 10. sept.
Stoff som skal med i bladet må være redaktøren i hende senest 15. august.
Bilder som skal brukes i bladet vil vi helst ha som digitale filer, men papirbilder kan også brukes.
Bilder tatt med mobiltelefon er i de fleste tilfeller dårlig egnet til trykk.
Stoff, avisutklipp, bilder, små-nytt og klubbaviser kan sendes:
Bladet Folkesport, Songe Terr. 32, 4842 Arendal
På vanlige vandringer og på fellesmar-
sjene er det en tradisjon at alle kan
kjøpe en medalje eller
en pin. Noen samler
på slike premier og har en
anseelig mengde av dem. Det
har faktisk hendt at noen har
donert en slik samling av pre-
mier til den lokale marsj-
forening. Da dekker de som
regel hele vestveggen. Andre
har et mer avslappet forhold
til disse premiene. De blir da
plassert i en skuff og blir lig-
gende der. Etter hvert slutter
disse å kjøpe premier. Jeg skal
bare ha IVV, sier disse og beta-
ler sine 15 kroner.
For arrangørene er det
sikkert mange som mener at det ikke er så lurt
at folk bare går på IVV, for da får de ikke solgt
sine premier. Jeg vet at flere foreninger sitter på
svært store lager med slike premier. En betyde-
lig kapital er bundet opp i disse premiene.
Dette er etter min mening sløsing med lagets
midler. I tillegg er det jo slik at når en deltaker
går på IVV så tjener laget 10 kroner på hver
start. Når samme deltaker går på medalje beta-
ler vedkommende kr 50. Mange ganger betaler
laget mer enn 35 kr for hver medalje. Regne-
stykket kommer da ut i negativ favør for laget.
Alternativet er å kjøpe inn billige medaljer til en
lavere pris. Dermed oppnår en at deltakere føler
seg urettferdig behandlet. De har betalt 50 kro-
ner for ” bare noe blikkskrap”. Disse kommer
sannsynligvis ikke tilbake til neste arrangement.
Det som er verre er at de også kommer til å
snakke negativt om alt som har med turmarsj å
gjøre, dessverre.
Når jeg går vandringer i Danmark og
Tyskland treffer jeg ganske ofte på arrangement
som ikke selger medaljer eller pin. Det fungerer
greit, tro meg. De fleste av disse gir meg et
diplom hvis jeg vil ha det. Disse koster sikkert en
del å kjøpe, men neppe mer
enn at foreninga har råd til
det. I tillegg er det sikkert en i
styret som har PC og kan tryk-
ke ut diplomer på et litt tyk-
kere papir enn vanlig. Jeg tror
jo at forberedelser til et slikt
arrangement er litt enklere
enn å skulle kjøpe inn en haug
med medaljer som en aldri
vet om en får solgt.
Hva skal en da gjøre med
de som samler på premier og
som ikke kommer til å gå van-
dringer hvis de ikke får kjøpe
sine premier. Kan det være en
tanke å heller ha en premie
for å gå flere vandringer i løpet av et år. Det er
jo noe av den samme tanken som er bak IVV-
systemet. Dersom flere arrangører slår seg sam-
men om å kjøpe en premie hvert år, blir syste-
met lettere og mindre kostbart. Premiene kan
kjøpes i etterkant og en slipper å sitte med et
helt lager.
Jeg tror dette med medaljer kan være et
hinder både for at noen arrangører begynner
med turmarsj og sikkert for at noen slutter med
det.
Svein-Harald Ingebrigtsen
Redaktørens
HJØRNE
Tradisjoner
et hinder?
BLADET FOLKESPORT 2 - 2007
4