på stille stier og småveier forbi en
del av stedets mange idylliske torp.
Byvandring i Finspång.
På tirsdag gikk vi fra hotellet til
bruksmuseet i Finspång, hvor vi
fikk høre at Finspång faktisk er den
svenske industriens vugge. Så det er
sannelig ikke småtterier stedet har
å slå i bordet med. Det var familien
de Geer som på 1600-tallet inn-
vandret fra Vallonien i Belgia og
fikk hyggelige avtaler med svenske-
kongen om utvinning av jern-
malmen. Her i Finspång var det
mye tømmer og vann som skulle til
for utvinning og foredling. Louis de
Geer kjøpte Finspång Bruk av
Vasakongen og fra 16-1700-tallet
var Finspång en av Europas største
våpensmier.
I begynnelsen av 1900-tallet
overtok Bofors denne rollen. Av
stor interesse for oss fra Horten var
det jo å høre at fabrikken Gränges
var hjemmehørende i Finspång. De
har jo i mange år også hatt en avde-
ling med produksjon av alumi-
niums-produkter i Horten. I dag
har også Siemens en stor avdeling i
Finspång, faktisk på byens slott
som i dag er hovedkvarter for en av
Siemens-avdelingene i Sverige. På
vår Finspångvandring gikk vi forbi
slottet (bygget av Louis de Geer i
årene 1668-1685) og deretter inn i
den flotte engelske parken. Anlagt
på 1700-tallet i romantisk stil, bl.a.
passerte vi Cupidos øy, tilegnet
kjærligheten. Vi besøkte Aurora-
tempelet oppe på høyden, til minne
om en farverik slottsfrue ved
samme navn. På trærne rundt tem-
pelet var det satt opp kongetavler
til minne om kongelige besøk i
Finspång.
Grosvadsmilen.
Så var det lunsj på Finspångs
Vertshus. På ettermiddagen sto
Grosvadsmilen for tur. Dette var en
naturløype og en av de permanente
vandringene i Finspång, som også
blir mye brukt til trening for idret-
ten i Finspång - året rundt. Ferdig
med denne løypa dro vi på kirkebe-
søk til St.Maria kyrka i Risinge,
som var grunnlagt på slutten av
1100 tallet. Guiden her var Lars
Gjein, med slektninger i Stokke i
Vestfold, og han ga oss en meget
interessant omvisning. Her var det
1400-talls kunst i original på tak
og vegger, kirkens virkelig store
severdighet. Det eldste bildet var
endog fra 1200-tallet og krusifikset
fra 1300-tallet. På 1700-tallet
ansås kirken å være for liten og
man ønsket å bygge en ny kirke,
mer sentralt i Risinge. Først i 1849
ble Risinge Nya Kyrka innviet og
St.Maria-kirken forfalt, helt fram
til 1940-tallet, da kirken ble restau-
rert og igjen ble en levende kirke.
9
BLADET FOLKESPORT 4 - 2005