7 / 40
(Hortenbussen) da Tran-
sportministeren i Pskov-
regionen ville demonstrere
sin makt. Njet! Per telefon
beordret han hjelpesending-
en i retur med formell
begrunnelse at bussen ikke
hadde ferdskriver. (Andre
land i Europa forlanger ikke
ferdskriver på eldre busser
hvis bussen er godkjent av
bilsakkyndige). Tiden gikk,
en time, to timer, tre timer
mens diskusjonene pågikk. Første
buss ble beordret tilbake til grense-
stasjonen, hvorfor? Tollere og gren-
sepoliti var på vår side, de var ikke
dummere enn at de skjønte hvem
lasten var øremerket for. Dermed
stengte de grensestasjonen for all
trafikk i 30 min (som ble 45 min)
mens vi fikk lov å laste alt vi klarte
fra buss 2 inn på Biribussen. Har
noen vært med på en buss innehol-
dende 25 passasjerer som reiste
sammen med 1,3 tonn kofferter og
kjøkkenutstyr stablet opp til under
taket på bussen? Det har vi nå!
Godt at bussen var konstruert som
en sterk arbeidshest. Etter 7 timer
var også Hortenbussen forbi det
siste sjekkpunktet.
I grenseland….
Det mange ikke var klar over var at
76 nordmenn hadde spesialvisum
til sikkerhetssona mot Estland. Her
har kun bofaste russere med eget
grensebevis adgang, men bortgjemt
inne i dette området ligger altså et
barnehjem for psykisk utviklings-
hemmede, Babrovy. Her kjørte nå
de to gjenværende busser langs en
sølete og humpete grusvei forbi
gressbranner, vakttårn, bunkers og
patruljerende grensesoldater. Alt
sammen nesten litt uvirkelig, for
ikke å si utenkelig hvis man går
noen år tilbake. Etter 7 km kom vi
fram til Babrovy, som viste seg å
være en oppusset eldre bondegård.
Alle var utrustet med frukt og teg-
nesaker til de 117 barna som holdt
til her. Oppussede og bra lokalite-
ter, men møtet med alle de kontakt-
søkende psykisk utviklingshemme-
de barnehjemsbarna under 7 år ble
sterkt for mange. Mange tårer ble
7
BLADET FOLKESPORT 2 - 2004
Vår russiske venn, Vladimir, fikk overrakt
Hortengubben av Kjell Hagberg.
Foto: Karstein.