15 / 40
15
BLADET FOLKESPORT 2 - 2004
Marsjen ble arrangert av Harstad
Turlag for 16. Gang i 2003. Den er
behørig omtalt i Folkesportkalendren.
Som en av mine favoritter markerer jeg
den alltid av i oversiktskalenderen.
Marsjen har flere løyper for 5, 10, 17
og 25 km. De to korteste har jeg ikke
prøvd ennå, men den på 25 km hadde
jeg gått de seks foregående år. Turen
over Finnslettheia er liksom juvelen.
I år tilsa formen at løypa på 17 km,
med start i Kilbotn, var mest aktuell.
Det var den så absolutt. Overskyet vær
med bris fra nordvest er godt vær for
en fjellmarsj.
Påmelding og nødvendig informa-
sjon om løypa gikk som vanlig greitt.
De første kilometerne gikk langs en
bygdevei og over i en god traktorvei.
Dette er utvilsomt kulturlandskap,
brukt av både mennesker og dyr.
Formen på fjellet til høyre varslet at jeg
nærmet meg kontrollposten under
Blåhatten. Jeg har lært meg å ikke se
for ofte på klokka når jeg går turmar-
sjer, spesielt ikke i fjellet. I mitt stille
sinn hadde jeg beregnet disse første 5
km til å ta en og en halv time. De gikk
unna på kun en! Saft og banan smakte
godt. Den bratte bakken opp mot
Blåhatten var atskillig lettere i år. Her
oppe, 400 meter over havet, får man
det utsynet som bare fjellet kan gi til
fots på landjorda.
Løypa var merket og det var lett å
følge de mange fotsporene. I Korsdalen
ble jeg tatt igjen av de 2-3 første som
startet på 25 km fra Bjørnhaugen.
Senere fulgte flere etter. Etter spisepau-
se gikk turen videre nordover, mot
Middagsfjellet. Dette er 565 meter
over havet og løypas toppunkt – tror
jeg. Herfra kan man virkelig se ”allver-
dens rike”. Vi møtte stadig folk som
gikk tur fra Harstad og motsatt vei.
Noen gikk alene, andre med følge og
noen plukket bær. Hundene var for-
svarlig bundet og forstyrret ingen men-
nesker.
Til fjellturene har jeg i mange år
brukt en regulerbar stav, nærmest som
”kallen med stav”. I år var det flere
som brukte vandrestav, gjerne to sam-
tidig. Når man går den lange løypa og
det er vått i marka, er det anstrengende
og glatt å gå nedover bakkene. I år var
det tørt og godt å gå. En fluefisker kas-
tet fra en gummibåt i Musvannet.
Stiene til siste kontrollpost med saft og
hyggelig passiar, var meget godt mer-
ket. Likeså var resten av løypa ned
Svartdalen og til mål i Landsåshallen.
Man føler seg alltid velkommen dit
til registrering og utdeling av synlig
merke til å henge på medaljeskjoldet
hjemme. Rømmegrøt og vafler til en
meget rimelig penge teller også posi-
tivt. For meg som kommer fra
Lødingen er det svært godt å få dusje.
Men ett ”krav” stiller arrangørsta-
ben: Ei god historie. Det ønsket opp-
fyller jeg så gjerne. Jeg kommer igjen til
neste år. Så sant formen holder og
Allah vil!
Med hilsen Steinar Nilsen
Turgåer, ikke bygd for fart
TURMARSJEN FJELLVÅKEN 2003