enda meir etter at vi traff på den
eine kjenningen etter den andre.
Det var noen som hadde kjørt
lenger enn oss.... “Polarsirkel-trim-
men” gikk i flokk og følge i lett ter-
reng langs den gamle E6 - og retur.
Ikke alle turmarsjgåerne hadde det
like travelt (se bilde 1).......
Etter en tur innom suvenir-
butikken og en kopp kaffe, begynte
Ivar N. å bli noe utålmodig pga
maten han hadde tenkt å lage til oss
om kvelden - for vårt opphold på
Mo skjedde i “høgdehus” - 9. etg.
på Gruben. “Kokken” styrte noe
mektig da vi kom fram, og resul-
tatet blei aldeles utmerka, og at det
blei noe seint, merka vi lite til.
Neste dag bedra været seg
utover dagen, og utpå ettermidda-
gen var det heilt utmerka. Ivar N.
kjørte til “Grottemarsjen” - og det
er jeg glad for - særlig den siste
biten opp til Grønli Gård.
Turmarsjen gikk i
begynnelsen langs en
nylaga skogsvei - i
motbakke - og det
merktes på tempoet.
Etter hvert kom vi ut
i terrenget, og det var
faktisk lettere å gå.
Fra toppen - og
vendepunktet (bilde
2) - hadde vi utsikt
både mot Okstindene
i (sør)øst og Svartisen
i (sør)vest - og
serveringa var utmerka - så Roald
H. hadde hatt ei tung bør oppover
bakkene.
Nesten nede ved Grønli Gård
traff vi på “Fjellets døtre” - som
serverte forfriskninger og mat -
heilt gratis - i ei kledning som sto til
fjellet - og “den grønnkledte”......
Nede ved Grønli Gård igjen, blei
det ei rast før vi rusla ned i bakken
for å ta en kikk på Grønligrotta -
NordEuropas største. En får ikke
gå inn i grotta uten guide, og ikke
alle var like innstilt på en tur inn
der og da. Etter å ha opplevd
åpninga til grotta - og lest litt meir
om denne, blei avgjørelsen tatt at
neste gang vi deltar på turmarsjene
på Mo, blir det tur i grotta. Vi reg-
ner med at det blir en opplevelse,
og så kan en jo gå oppreist gjen-
nom heile grotta - og kommer ikke
ut der en starta.....
6
BLADET FOLKESPORT 4 - 2003
På toppen/ved vending på “Grottemarsjen”. Her kan en se
turmarsjgåere fra både Narvik, Harstad, Bodø og Mo.